Kjære mamma..... igjen.....

Mamma!

Klokka seks er litt tidlig å våkne, selv jeg synes det. Men det er jo ikke min feil. Når du ligger der og hoster rett inni øret mitt så er det jo ikke annet å gjøre enn å stå opp. Jeg lurer foresten på om den senga til deg og pappa begynner å krympe? Før var det da god plass til å ligge på tvers med armene rett ut. Nå må jeg ligge å sparke i pappa på den ene siden og dytte til deg med hodet på den andre siden for å få plass. Har dere tenkt på en større en? Sprinkelsenga tenkte jeg foressten at vi kanskje kunne gi bort til noen som trenger den nå som det nærmer seg jul og alt. Det er sikkert noen som har lyst å ligge helt alene oppi der sammen med diverse kosedyr. Ikke forstår jeg det, men har hørt at slike unger finnes.

Siden pappa slett ikke er bedre i den ryggen, heller ikke kan bruke høyre arm og du hoster deg ihjel for tredje hver setning så forsto jeg jo godt at du måtte være hjemme å hoste på meg i dag i stedet for å hoste på alle de pasientene dine. Forøvrig så burde du kanskje finne deg en lege selv med den hosten? Slik at du slipper å vekke meg på natta mener jeg..

Alle dere andre var jo så opptatte med å smøre nistepakke i morges at jeg tenkte at jeg fikk lukke igjen grinda til trappa selv. Akkurat da jeg bøyde meg frem for å hente grinda så kom trappa mot meg i en forferdelig fart. Før jeg visste ordet av det lå jeg i trappesvingen og klamret meg fast i gelenderet med en hand. I tilfelle dere ikke hørte dunkene da den trappa traff meg så hylte jeg så høyt jeg kunne. Akkurat da var du ganske rask, mamma. Tror du tok trappa i to steg jeg.

Men det er jo ikke mye medlidenhet å få. Her har man fått en trapp i hodet, men i stedet for kos, blir man klemt og undersøkt fra topp til tå. Nei, det blødde ikke ut av ørene mine, nei det kom heller ikke cerebrospinalveske ut nesen og nei, hjernen min lå ikke utover trappetrinnene. Jada, jeg hadde en kul i panna og hvis dere var i tvil med de vrælene så var jeg heller ikke bevisstløs. Etter å ha fått disse svarene burde det vanke mer enn "takk og lov det gikk vist bra, lukket ikke du grinda når du kom ned da??"

Etter at Eir og Isa dro på skola og i barnehagen så var det plutselig riktig hyggelig. Frokost!! Den julesylta var veldig god skal jeg si deg, Jeg tror du må lage mer. Siden du og pappa var så opptatt med å prate så fikk jeg stappet i meg all sylta. Det var jo litt dumt at du oppdaget at jeg hadde kastet alle brødbitene på gulvet, men det er jo lov å prøve seg...

Formiddagshvil på din arm og i dobbeltsenga var en høydare. Tre timer på øyet er ikke å forakte. Nå kunne du spart deg for å drive å vekke meg for å se at jeg ikke var komatøs, men ellers så var det riktig fint.

Rydding i hyller er en aktivitet jeg kan like. Nå forstår jeg ikke hvorfor du må rote til de hyllene jeg allerede har ryddet, men det får stå på din regning. Heller forstår jeg ikke hvorfor man skal plassere ting så høyt at man bare er nødt til å klatre opp på stoler for å nå dem.

Rundt tre der ble jeg påkledd og regnet med at det ville vanke en ny dupp, denne gangen i vogna... Jeg trenger jo å sove to ganger på dagen, mamma, har du glemt det? Hente pakker på posten, hente Isa i barnehage, hente Eir på skole, kjøpe juletre og kjøpe pizza for å ta med hjem til middag er ikke min oppskrift på en fredelig ettermiddagshvil!

Pizza er jo rasende godt da. Særlig sånn med løk og kylling og ananas og mais.. Ikke sånn kjedelig med ost og skinke som Eir og Isa liker.

Ettermiddagen gikk på et vis. Jeg og bestemor koste oss i stua mens du pyntet pepperkaker sammen med Eir og Isa. Jeg vet jo hvor kip du er på kaker så jeg benyttet meg av at bestemor ikke får se meg på over en uke og snek til meg litt kake der... Tror neppe du merket det i det hele tatt. Er jo ikke sånn at jeg står å vifter med den kakebiten heller. Så dum er jeg jo ikke..

Julekongen er spennende, jeg forstår jo det, men jeg tror det ville vært en ide å heller lagt meg før jeg ble helt overtrøtt. Greit nok, jeg spiste en tallerken grøt og satt det siste kvarteret og gnog på en vaskeklut for å få tiden til å gå.

For å vise at 1: små unger ikke blir enkle å legge når de er overtrøtte, og 2: den sprinkelsenga skal vi som sagt gi bort til jul, måtte jeg jo stå der i senga å rope til du forsto at jeg måtte sovne på armen din i din seng... Og hvor dum er du? Legge meg bort i den sprinkelsenga etter at jeg er sovna? Jeg måtte jo stå der å rope på nytt igjen da... Og på nytt igjen... og på nytt igjen...... Men sånn erstatning.. det blir man forferdelig trøtt av du........ til og med i sprinkelseng blir man trøtt av dezzzzzzzzzzzzzzzz

Yme Sirius, din sønn

På helsa løs...

Hei.

Gårdagens natt begynte egentlig sånn i ti-tida i går kveld. Da var det bare å ta Yme opp for han bjeffet og pep og var i det hele tatt i en lurvete forfatning. Etter en stund i fanget fikk jeg lirket ham bort i sofaen slik at jeg kunne krype ned i kjelleren og blogge litt. Man prioriterer jo tross alt de viktige tingene.

Akkurat da jeg hadde trykket på siste tast i blogginnlegget ropte Henning at jeg måtte komme opp. Eir var da kommet ned, 39,5  temp og hadde forferdelig vondt i hodet. Så vondt i hodet hadde hun faktisk at jeg med en gang så en zebra som årsak til de galopperende hovslagene utenfor vinduet.
Tanker som hjernehinnebetennelse, subaracnoidalblødning, hjernesvulst, sepsis og det som verre var raste gjennom hodet og siden ungen hadde hatt feber i hele 40 minutter vurderte jeg sterkt å ringe legevakta..

Etter en tur på do for å roe nervene forsøkte jeg allikevel med en paracet (til Eir altså) og etter tre runder med svelging og fire brekninger senere sov hun søtt på sofaen, mens Yme som nå var i storform spilte Ficher Price spill på Ipoden mens vi så Grand Designs på opptak for å se at det finnes galere mennesker enn oss der ute. Har også luksusfellen på opptak for også der å hente trøst...

Så var det leggetid. Etter en liten diskusjon om hvem som skulle ende opp i skuffa i natt gikk Henning tapende ut av kampen og havnet inne hos Eir. Jeg selv skulle holde fortet med Yme. Et kvarter senere kom Eir inn. "det er helt umulig å sove mamma! Pappa snorker!!" Etter å ha vurdert min datters allmenntilstand sto det klart for meg at hun på ingen måte hadde styrken som trengs i albuene på daværende tidspunkt til å stoppe denne snorkingen. Jeg trådte derfor hjelpsomt til og forsøkte å avhjelpe situasjonen.

Har dere noensinne forsøkt å få liv i en skapning som 1: har et kraftig underskudd på søvn pga uker med syke og våkne barn, 2: akkurat har havnet ned i dyp søvn og 3: ikke har noen intensjoner om å våkne....?? Etter et visst slit klarte jeg alikevel oppgaven og la frem problemet. Ikke akkurat pent, men tidspunktet og omstendighetene tatt i betrakting, klart og informativt! "Du snorker, Eir får ikke sove!" Svaret jeg fikk var ikke helt det jeg var ute etter: "Ja og hun ligger her og skjærer tenner!!" før alt jeg så var en rygg.

Man vet når slaget er tapt så jeg tok med meg puta og dyna til Eir tilbake på vårt rom der hun og Yme nå lå side om side og snorksov.

Natten ble så videre tilbrakt en tredjedel liggende med to unger som kappes om å snorke høyest inn i øret mitt, en tredjedel sittende med en skrikende Yme på fanget og en tredjedel sittende med en sovende Yme på fanget.

Akkurat da Henning lukket igjen ytterdøra og dro på jobb sov vi alle tre dypt og våknet halv ni. Da var Eir helt overbevist om at hun var frisk og klar for å dra til Bodø på "Barnas idrettsdag"  Om jeg er dårlig mor eller en dårlig lege får diskuteres. Jeg og Eir har i allefall kost oss i Bodø i dag på barnas idrettsdag og mer om det ved en senere anledning for nå er det noen minutters kos i sofaen før det atter en gang er natt. Tror jeg velger meg skuffa i natt gitt.. :)