Lavotur i Lofoten..

Hei.

Som enkelte trofaste følgere av meg på Instagram har fått med seg (der heter jeg, suprise, suprise, @casadidriksen) driver vi og ferierer i Lofoten.

Svigers har et hus her, svigerfar kommer herfra, og her kan vi sitte på verandaen og se at sola går rett ned i havet. Derav en anselig mengde solnedgangsbilder, bilder av fjell, hav, bruer, stier og natur i alle tenkelige varianter.. I dag tok det helt av med bilder av hav og vakker natur så tilslutt måtte jeg bare beskytte meg selv og mine følgere på Instagram og satte opp dette på verandaen..

I allefall, på mandag var det meldt pent vær hele natten så jeg og Henning forlot minstemann hos bestemor og tok med jentene på tur. Vi har kjøpt oss en lavo, og nå skulle den innvies. Hverken jeg eller Henning har satt opp en lavo før, men vi satset på at det lå bruksanvisning i posen...

Våre unger har late foreldre. Det medfører at ungene våre ikke akkurat er vant til å gå med sekk i fjellet. De er vel egentlig ikke vant til å gå i fjellet i det hele tatt. Isa er på ingen måte noen villmarkens datter og det var med stor skepsis hun ble med. Hun hadde et mål for øye da vi la avgårde: SOVE i lavo..

Fjorten meter tilbakelagt og Eir lurte på hvorfor i all verden vi skulle til et sted dit det ikke gikk an å kjøre. Tjue meter tilbakelagt og Isa var sikker på at hun hadde alt for stor sekk. Femti meter tilbakelagt og Henning sa de forløsende ord: "Eir, kan ikke du finne frem stien for oss, og Isa, du kan vel synge mens vi går?" Faren kjenner sine barn. Eir sprang plutselig som en fjellgeit oppover lia, et noget underlig stivalg, men pytt, pytt. Bakerst gikk jeg og Isa, hun syngende på "I duestien barnehage, der kan allting skje, ingen sure miner, DET ER LOV Å VÆRE GLAD!!!!!" Vi har sett Karstein og Petra-filmen noen ganger i sommer kan man si..

Isa på tur, med alt for stor sekk..

Vel oppe var det obligatorisk sjokoladespising. Så skulle lavoen settes opp. Nevnte jeg at vi var på fjellet i Lofoten? Stein, stein og atter stein. Ikke en slette å spore. En liten nesten slett flekk, med et par dumper og et "etasjeskille" ble sporet opp og utsett til leirplass. Etter å ha flyttet rundt på den lavoen noen ganger, man kan nemlig ikke ha en bjørk inne i teltet, ei heller en diger stein, ble tilslutt jeg og Henning fornøyd med plasseringen.

Henning som hadde skummet gjennom bruksanvisningen mente vi skulle starte med stanga og så barduner og  tilslutt pluggene ved bakken. Jeg fikk æren av å stå inni teltet og holde stanga. Eir hjalp ivrig til med barduner og Isa lurte på når hun kunne få gå å legge seg.. Hun hadde nemlig både ramlet og fått blåmerke på rumpa OG stukket seg på stikketing i ansiktet så hun var helt klart klar for senga.

Etter et kvarter mente Eir at dette hadde jeg og Henning absolutt ikke peiling på. Det ble bare tull!! "Kan dere ikke ringe foreldrene til Andreas??? De gjør dette hele tiden!" Nå var dekningen på fjellet særdeles dårlig så jeg fant ut at jeg skulle prøve å lese bruksanvisningen.

"Vi skal ikke begynne med stangen! Vi skal starte med pluggene på bakken! Etter å ha løsnet bardunene igjen og satt på bunnpluggene var teltet for stramt til at vi kunne sette opp stanga. "Mamma, kan dere ikke være så snill å ringe foreldrene til Andreas. Vi kommer til å måtte sove ute i natt hvis dere ikke gjør det!" Eir foreslo for ca fjortende gang at dette ville være lurt.

Vi slakket litt her og slakket litt der og endelig sto lavoen. Eir var fra seg av begeistring men mente fortsatt at det ville gått fortere om vi bare hadde ringt foreldrene til Andreas. Isa var lykkelig, endelig sengetid.

Etter mild overtalelse gikk Isa med på å forsøke fiskelykken. Vi delte oss i to lag, Eir og Henning kastet med sluk og jeg og Isa med dupp. Om det var Isas sang eller det at fisken ikke likte mark er noe usikkert, men Eir og Henning ledet i allefall snart 6-0. Men som Isa sa: "Vi er jo en familie så det er ikke nøye hvem som får fisken!" Eir var av en ganske annen oppfatning. Fiskingen fikk opp stemningen og all plundring med teltet var glemt. Henning fyrte opp primusen, Isa fikk kle seg i "pysj" og REAL Turmat, pasta bolognese ble intatt til stor glede hos begge jenter. Solen gikk ned i havet og "elg i solnedgang er ingenting mot "Lavo i solnedgang i Lofoten. Men så SKULLE Isa sove, og det gjorde hun også.

Pasta bolognese: NYDELIG!!! Sitat Eir og Isa

I og med at Isa sov gikk jeg, Henning og Eir ut for å prøve fiskelykken litt til. Og mens vi gjorde det begynte det å blåse. Ikke bare litt, men i kast som slett ikke stemte med værmeldingen "pent vær" Jeg og Henning begynte å bli litt redde for at hele lavoen skulle ramle i hodet på Isa.

Inne i lavoen fant vi ut at to plugger var løsnet. Så mens Eir også skiftet til pysj og romsterte rundt i soveposen sin bar jeg og Henning stein. Ok, det var mest Henning som bar. Men jeg bar i allefall to. Så fant jeg ut at jeg sikkert gjorde mest nytte inne i teltet.

Etter at Henning hadde lagt ca et tonn med stein rundt teltduken for å holde den nede lå vi i lavoen og hørte på vinden. Jeg oppdaget at jeg hadde lagt liggeunderlaget mitt i den store dumpa vi ikke klarte å unngå når vi satte opp lavoen. Oppdaget det ved at jeg knakk i to da jeg la meg på mage. På rygg derimot, med rumpa i dumpa gikk det greit. Isa sov, Eir sov, jeg og Henning sov........ innimellom.

Halv ti våknet Isa. Klar for mer fisking. Vi fant etterhvert ut at det beste var å steke de vi hadde, få pakket sammen og begynt på nedturen. Vinden hadde ikke akkurat avtatt for å si det slik.

Og mens vi satt der rundt primusen, en fisk sviddes i panna (vi hadde glemt smør men ungene SKULLE ha fisk til frokost) og kakao gikk ned på høykant, da kom et vindkast. Vindkastet over alle vindkast. Henning kastet seg mot stanga, jeg kastet meg mot primusen og skrudde den av, ungene kastet det de hadde i hendene og hylte..

Jepp, stanga bøyde seg. Og to plugger spratt opp til tross for steiner og det som var. Frokost ble til hurtig evakuering, ungene satt i le bak en stein, det vil si de satt oppå den, for det virket som om det blåste mer inni teltet enn utenfor. Jeg og Henning pakket sammen. Og når vi var ferdige..... ja da lå vannet speilblankt, vinden løyet og det var en riktig vakker dag...

Ok, hurtig evakuering var mer preget av unger som ikke helt ville ut i vinden, skulle spise opp maten først og hadde all verdens tid, mens Henning holdt stanga....

Turen ned var riktig fin. Jeg og Eir fant en ny sti. Det vil si, Eir fant den. Den gikk gjennom en myr og en steinrøys, men fin.

Brenna. Huset vårt er det hvite midt i bildet...

Henning og Isa fant liggeunderlaget vi mistet på tur opp. Eir var helt sikker på at dersom vi bare hadde ringt foreldrene til Andreas så hadde helt sikkert ikke den stanga bøyd seg.. Men senere samme dag tikket det inn en kommentar på Instagram under bildet av en bøyd teltstang... Den var fra mammaen til Andreas og lød som følger: "Been there, done that!" Gjett om jeg fortalte det til Eir!!

Yme drar på havnedag på Nygård..

Hei.

For dere som bor eller har bodd på små steder er krangling og rivalisering mellom kretser og steder i kommunen et velkjent fenomen. Hvor mange gode ideer har ikke druknet i vannvittige lokaliseringsdebatter som varer i årtier, før man så glemmer hva det egentlig var man prøvde å lokalisere.
Mest gjør det seg gjeldende i år der det er kommunevalg. For gud forby at noen fra feil krets skal komme inn i kommunestyre. Nei da stemmer vi heller FRP selv om vi egentlig stemmer SV. Eller enda værre, partiet du egentlig stemmer på har jo en kandidat fra helt feil plass som ordførerkandidat. Da hiver man partitilhørigheten rett i søpla, det får være grenser hvor de fra nabobygda skal få egle seg inn..

Og sånne idrettshaller, kulturhus eller storstuer. Kjært barn har mange navn. Og vel så mange fiender. For man har altså slett ikke tenkt å sette sin fot innenfor de der veggene når de plasserte det DER! Og ingen skal få oss til å si at noe som arrangeres der er bra...

I Gildeskål som andre steder finnes dette fenomenet. I og med at jeg slett ikke trådte mine barnesko i kommunen har jeg mang en gang sagt ting som ikke falt i god jord da jeg ikke har den lokale krigskunnskapen som skal til. Derfor tenkte jeg å la et ubesudlet sinn, som uhindret av år med intriger skal få si hva han mener om Havnedagan på Nygårdsjøen.

HALLAIS!!!!!!

Yme her. Blitt lite blogging den siste tida. Starta i barnehage igjen etter ferien. Var SÅÅÅÅÅ bra. Mamma prøver å holde meg igjen i gangen der på morgenen for å gi hadetkos og sånn, men hvem har tid til det?? Sleng til meg matpakken å gå da mamma, jeg trenger ikke deg her!!! Skulle tro hun tok hintet når jeg vinker med begge hender, roper HADET, HADET, HADET!!!!!!!!!!! og klatrer opp på den nermeste barnehagevoksne, men hun kommer etter og skal absolutt klemme og kose. BLÆH!!

Vel, nå har vi sånn ferie igjen. I Lofoten. Så tenkte å ta igjen blogginga nå da. Men pappa har gått rundt med ei sånn antenne i hele dag og lett etter internettet. Glemte det visst hjemme. Han har bare funnet ca halvparten av det så alle bildene på internett bruker forferdelig lang tid på å komme frem til bloggen...

I allefall, i helga var vi på Havnedager på Nygårdsjøen! Gjett om det var moro da dere! Da mamma fortalte pappa at vi skulle dit så trodde jeg jo først at vi ikke kom oss avgårde. "På Nygård??" "Skal vi vase rundt på kaia på Nygård en hel dag?" "Må da gå an å finne på noe annet på Lørdag? Male huset for eksempel. Gå på kafe på Inndyr?"

Mamma mente at pappa burde ha et mer positivt og åpent sinn og utvide sine horisonter. Se litt av nrområdet og hva kommunen har å tilby av kultur.. Var så vidt det ikke ble husmaling altså, men heldigvis var mormor og morfar og gammeltante Olga og gammelonkel Sune på besøk og alle ville til Nygård så pappa måtte gi seg.

Når vi kom dit så forsvant Eir og Isa inn i ei diger oppblåsbar sklie! Den var så stor! Og fin! Men håpløse mormor mente jeg var alt for liten så jeg sto pent på sida og så på. Men neste år altså!!! Og gratis var det også. Helt gratis. Trengte ingen penger tenk. Det er jo veldig bra når det er noe som gjelder unger, for da slipper man å mase på foreldre eller mormor.

Ble litt lei av at Isa og Eir hadde det så moro så jeg rusla litt rundt. Og der, midt på plassen!!! O hildrande du!!! Det var bare så fantastisk. For det var den bilen fra den filmen på Ipaden til mamma. Den politibilen. Han der Pelle altså. Og politimann! Og en tyv! Og en skatt! Og skatten kunne man spise, det var sjokolade. Helt, helt fantastisk. Prøvde å kjøre Pelle, men man skal ha litt respekt for sånne politigreier så fant ut at det var best om mamma var med. I tilfelle vi ble taua inn altså, mamma prater tross alt litt bedre enn meg.

Hvis dere ser bak Pelle så ser dere køen til ballongklovnen. Nå synes jeg personlig at sånne ballongklovner er litt skumle, men ballongene var helt ok. Og helt gratis de også!! Jeg og tante sto i sånn kø ei stund, men så tok vi trikset fra "Alene hjemme 2" Jeg skapte meg helt vill og så fikk vi en av ballongene som var ferdig og så slapp vi å stå i kø. Fikk en marsboer. Mye tøffere enn de hjertene med pudler på som Eir og Isa fikk.

De hadde is der. Litt kjedelig å sitte i ro på en stol å spise is så jeg tusla litt rundt. Slo av en prat med ambulansefolka. De var der i tilfelle noen ble syke og sånn. VELDIG bra, men det kommer vi tilbake til.. De satt der og spiste lefse. Møsbrømlefse. Var en haug moed folk der som åt sånn lefse. Tror ikke de hadde fått med seg at det var grillmat der, men det var det altså. g som sagt is. Fikk en hel kroneis helt alene. Spiste opp hele og grisa bare littegrann. Senere spiste jeg pølse, jeg mener, hvem spiser vel sånn der lefse når det finnes pølser...

Så var Elias der. Redningsskøyta altså. man kunne kjøre med den. helt gratis det også. Men der var det laaaaaaaaaang kø. Gidder ikke stå i sånn kø jeg. Ikke pappa heller. Eir og Isa hadde mere lyst til å være i en sånn ball som de gikk inni og som var ute på vannet så de sprang avgårde dit.

Det var da det skjedde. Vi hørte et kjempehyl, skikkelig vræl altså og så kom Eir løpende tilbake. Isa ropte BLOD! BLOD! BLOD! Stakkars Eir!! Hun ramla på den betongen ned til den køen til den ballen og slo kneet sitt kjempemasse. Mamma tok henne med seg til ambulansen og et sånn telt som sivilforsvaret hadde. Tilsammen så klarte de å lappe Eir sammen igjen. Stakkars Eir, mamma trodde først at vi måtte sy, men det ble plaster i stedet.

Jeg og pappa gikk for å se på biler mens mamma og Isa drev og lappet Eir sammen hos sykefolka. Masse stilige biler. Sånne uten tak og greier. Og ei diger sag som kappet opp ved. Skikkelig bra at jeg og pappa kan tusle rundt litt sånn på egenhand. Ingen teite jenter som maser om ballonghjerter og smykkeskrin med steiner på. Var sånne boder der nemlig. med smykkeskrin med steiner på. Og smykker. En haug med smykker. Men jeg og pappa, vi vet å kose oss. BILER!!! Stakkars pappa så ikke den boden med snøscooter i. Han ble litt lei seg for det når mormor fortalte om den etterpå. Men han fikk med seg den gamle båten.. Og boden med alle bildene. Tupperwareboden gikk vi kjempefort forbi. Men mamma så den senere... heldig for meg det da, for de solgte leker der også så nå venter jeg på at det skal komme et fly til meg i posten.. Eller i hylla i barnehagen..

Da var det det virkelig kule kom!! Først trodde jeg jo at Eir virkelig hadde skadet seg, for oppe på himmelen, der kom SEA KINGEN!!!!!!!! Jeg mener, mamma har jo kontakter og Eir slo seg jo veldig.. men så var de der bare for å vise seg frem for meg. De fløy rett over hodet mitt og hang der i lufta og hengte ut en mann i tråd og heiste opp tre stykker fra havet. AHHHHH, jeg skal kjøre sånn helikopter når jeg blir stor altså. Det synes pappa også at jeg skal. Mamma er noe mer skeptisk, men det bryr jeg meg ikke så veldig mye om... Eir kom også og så på helikopteret. Hun klarte å gå på begge bena, så tror hun overlever..

Etter at det helikopteret var flydd sin vei så spiste vi. Pølse. Mamma spiste kotelett og pappa hamburger. Mamma vant, koteletten var best! Eventuelt så vant Isa for hu nfikk svele med masse sukker på..
Så dro vi hjem. Først kjøpte mormor masse reker av den båten på kaia der, så når vi kom hjem, og mamma fikk en ordentlig doktor, om man nå kan stole på svenske lisenser, til å se på kneet til Eir, spiste vi reker til kvelds. Det var godt, spiste en haug!

Håper de har sånn Havnedag neste år også. Skulle visst være fest der på kvelden, men noe boknafiskkarer og publiner. Men der fikk ikke unger lov å være med. Morfar hadde lyst til å dra, men de skulle stå opp klokka fem, så mormor sa at han ikke fikk lov. Pappa måtte innrømme at det ikke var så ille å være på Nygård en hel dag, mamma mente at det var bedre enn midtsommertreffet på Inndyr, men så langt strakk ikke pappa seg. Jeg syns det var toppers!! Terningkast 6!!

Nå holder mamma på å gå fra konseptene her, for dette blogginnlegget har tatt fire timer å lage, så mulig dere ikke hører noe fra oss før vi er hjemme igjen... Hvis dere ikke ser på Instagram da.. @casadidriksen er det vi heter. Der kan dere for eksempel se at mamma, pappa, Eir og Isa forlot meg hos bestemor for å dra på lavvotur... Til pass for dem så kom det så masse vind at stanga bøyde seg.....

Hysj, ikke forstyrr, mamma spiller Candy Crush på mobilen!!

Hei.

Etter en lang dag på jobb er det fantastisk og se at godstolen er ledig. Godstolen der armlenet er akkurat passe til å støtte underarmen når man holder i mobilen.

Det er nemlig litt krise. Etter å ha ledet med hele 6 brett en god stund, har Henning etter en lang arbeidshelg klart å ta meg igjen i Candy Crush Saga. Dere vet det spillet der man skal få tre og tre godter til å lage en rekke for så å eksplodere. Fire og fire så lager du et stripete godteri som du kan få en hel rekke bort med og fem så får du en bombe! Fantastisk spill!!!

Bildet er hentet her

Altså, jeg satt der fordypet i hvordan i all verden jeg skal få de lilla godteriene synkronisert slik at jeg får låst opp buret der de sitter fast når jeg hører:

"Du er vennen min!!"

Joda, hyggelig det altså, men nå gikk det litt skeis her for det var jo de lilla som burde komme på rekke og nå kom den der gule i veien. Det røde stripegodteriet ligger der helt alene og jeg får jo ikke brukt det der og nå er det bare ti trekk igjen og masse sånn gele så dette går rett vest..

"Skal vi leke??"

Leke?? Ehhmm, altså her sitter jeg og har en potensiell krise gående. Må jo starte det brettet på nytt her og jeg har jo ikke uante mengder med liv. Henning må heldigvis be facebookvenner om en sånn billett til neste fase i spillet og heldigvis har han ikke så mange venner, men jeg må jo komme meg ut av dette brettet. Det ser litt lovende ut her nå for jeg har en potensiell rekke med fem blåe som kan bli en sånn bombe og hvis den lander ved siden av det orange stripegodteriet og da smeller alle de orange både oppover og nedover og det er masse orange her så det ville vært veldig bra... Så leke... Tror ikke helt det.

"Jeg vil ha en kos!!"

Der! Fikk den der grønne putegodteriet ved siden av den med lilla striper og da blir det jo et sånt megagodteri som smeller begge veier og feier med seg masse gele. Men pokker også da, den smalt jo avgårde under all geleen. Da var det jo ingen vits i. Fikk ikke åpna et eneste bur jo. Og nå er det bare tre trekk igjen. En kos? Ja det kunne jeg også trenge, for nå har sikkert Henning fått de tre billettene han trenger, og når han har nattevakt har han all verdens tid til å rase fra meg..

"Jeg er glad i deg!!"

Man kan jo så klart kjøpe seg flere liv. Evt kjøpe noen slike bomber. Det går jo på mitt kredittkort, så Henning vil jo aldri få vite det om jeg gjør det. Men det er jo litt å jukse det da. Heldigvis har snille facebookvenner sendt meg noen liv slik at jeg slipper å vente på tidsstraffen. Nå ligger det fire røde fint plassert der, om jeg bare kunne få lurt den femte inn der og fått ei sånn bombe så tror jeg nok at jeg skal klare det denne gangen. Glad i meg? Jada, jada, hyggelig det, men er litt opptatt akkurat nå.

"Hadet!!!"

YESSSSSS!! Endelig!!!!! Nå må jeg bare sende forespørsel til tjue facebookvenner om en slik billett og så er jeg i hælene på Henning igjen.


Billettene kommer sikkert strømmende mens jeg sitter her og skriver, slik at jeg på ny kan innta godstolen etter at jeg har publisert innlegget. Ungene sovna jo som engler klokka åtte og det har ikke vært en lyd i babycallen hele kvelden. Huset er ryddet og klart til inntog av familien i morgen så det er den perfekte kveld for hjernedød underholdning ala Candy Crush Saga.

Hadde det bare ikke vært for den pokkers bamsen fra Fisher Price. Uansett hvor mange ganger jeg trykker på av-knappen på foten så ligger den der i lekekassen og prater. Helt til den av seg selv finner ut at det er kveld og natt og avslutter med "Hadet!!"

PS: Trenger altså sårt tre slike billett, og hva du enn gjør: IKKE send en slik til Henning......