Tarva

Hei.

Før du leser videre på dette innlegget så vil jeg bare komme med en advarsel. Det er så spekket med "visefrembilder" av ungene, ferieidyll, sommeridyll, familieidyll, naturidyll og annet klisjeaktig grums at det er nesten til å bli kvalm av. Om man ikke er meg da, som rett og slett vil skrive et innlegg for å bevare minner om to deilige dager på Tarva. Og kanskje bevare minner for ungene når de blir større slik at de kan lese dette og tenke at "der var jeg, og der var oldemor og oldefar og jeg husker det nesten.." Leser du fortsatt? Vel, ikke si at jeg ikke advarte deg..

Henning er øyværing tvers gjennom. Med lofot-aner på den ene siden og tarva-gener på den andre er det et under at han ble såpass som han ble. Lofotgenene får vi ta en annen gang, men nå skulle vi altså oppsøke slekt på Tarva. Der bor nemlig bestemor og bestefar, eller oldemor og oldefar om man skal si som ungene. Og en onkel da, eller gammelonkel om man skal si som ungene. Med traktorer...... mange traktorer..

Ikke hørt om Tarva sier du?? Merkelig. Ok, for de uinvidde. Tarva er ei øygruppe ytterst i Trondheimsfjorden. Det vil si, den ligger vel egentlig ikke i Trondheimsfjorden men et stykke utenfor i havet der. Tilhører Bjugn kommune, men om man tenker seg langt tilbake da vikingene regjerte og i 1800 og den tid så tilhørte den Austrått. Du har vel hørt om Fru Inger fra Autrått??

Tarva ligger flott plassert om man er tysk, har okkupert Norge og trenger et sted for å sette opp en svær kanon, lage seg et kystfort og utplassere en haug med soldater for å passe på innløpet til Trondheimsfjorden. Derfor er hele øya full av ruiner, bunkerser og kanonstillinger fra krigens dager. Nå mest brukt som lagringsplass for høy og som ly for vær og vind for villsauene. Nå har forsvaret et skytefelt der slik at F16 fra Ørlandet slipper å fly så langt for å øve. Ja de rekker knapt å komme i lufta før de er der.

Tarva er et bevart lyngheilandskap sies det. Vet ikke helt hva det er men villsau og kyr gjør i allefall sitt til at gress og kratt beites bort og det er blomster, blomster, blomster overalt!

Det bor ikke så mange på Tarva. Om man bare skal telle folk så er det godt under 20. Men derimot så er det et yndet sted for hytteboere, slik at det er grunnlag for sommeråpen pub på lørdager.

Naturlig nok må man i båt for å komme til Tarva. Det går ferge fra Dypfest. Noe uregelmessig, men man kommer seg utover hver dag. Før tok ferga fire biler og man satte gjerne bilen i kø tre dager før man skulle dit for å komme med.

Fullt allerede? Jepp, bil nummer to har jo henger...

 Nå tar ferga i allefall 8 biler, sikkert 10 om de stabler, så vi kjørte til kaiet bare en time før avgang. Og det var så pent vær. Ikke bare pent, det var rett ut sagt nydelig!! Vi var ute hele fergeturen, sto oppe på et platå og skuet ut over blått hav, blå himmel, godværsskyer og Tarva som sakte nærmet seg mer og mer. Henning traff kjentfolk og Yme storkoste seg på armen og fikk være med på mannfolkprat.

Nå: STOR ferge!

Der fremme venter oldemor

Og himmelen var blå...

Vel fremme på Tarva er det en kjøretur på trivelig grusvei på noen kilometer. Hele fire faktisk.. Så er det litt vei av betong, for tyskerne trengte litt hardt underlag når de skulle frakte kanonene sine rundt, og så er vi fremme hos oldemor og oldefar.

Og hva annet er å vente enn is og kjeks. Og saft! Man må jo like slikt.

Der finnes også ei stabburstrapp. Der kan man, om man er heldig finne et pinnsvin i skumringen og på natta, men den kan også brukes til posering.

Når man ikke har vært på Tarva før, eller det vil si at man ikke husker at man har vært på Tarva før så må man jo ta stedet i øyesyn. Og her er virkelig noe for alle.

For Yme for eksempel:

Gammelonkels traktorpark..

Isa mente at tippoldemor også måtte få besøk, ikke bare oldemor. Isa har nemlig lært av Karstein i Karstein og Petra at man godt kan besøke noen selv om de er døde. Så når Yme skulle sove gikk vi tur til kirkegården. Tarva har et kapell, der er svigers gift og Hennings lilebror døpt. Kapellet ser egentlig mest ut som ei hytte, men kirkegården er så fin, så fin med masse tusenfryd som pynter gravene som ikke får så mye besøk. I tillegg er det en benk der slik at man kan ha kjekspause....

På besøk hos tippoldemor

Tusenfryd

Ingen utflukt uten kjeks

Turen tjente sin misjon på flere vis. På turen dit så vi dette:

Og på turen tilbake så vi jammen dette:

Vi kan sykle!! Utrolig hva litt rett betongvei kan gjøre.

Når man befinner seg i slike fortryllende omgivelser så er det jo fristende for en mor å forsøke å ta et vakkert og nydelig bilde av sine avkom samlet. Jeg får heller trøste meg med at bildene ungene tok hos fotograf i barnehagen ble riktig så bra..

Nedenfor oldemor og oldefar finnes det en rullesteinsfjære. Fantastiske steiner! Og fin når man skal trene opp balansen for å bli en ballerina. At veien dit er preget av det man på godt norsk kaller kubæsj tok Isa på strak arm. Evt ikke. For å si det slik ,hun er ingen villmarkens datter, men poserer bra på bilder da..

Jepp, det var sommer, sommer, sommer....

I tillegg til alt annet kan man bli kjent med nye tremenninger som man kan leke sisten med. Hyggelig, hyggelig!

Dagen vi skulle dra var det fortsatt sol og blå himmel. Men det blåste så inn i he..... Men perfekt dragevær da..

Det ble en hyggelig lunch hos oldemor der Yme dro utover ovnsredskapene, strikkekurv med diverse innhold, Eir tippet gyngestolen og Isa tømte ut melka. Yme strødde brødskive på gulvet for å gjøre sitt beste etterpå å tråkke den inn i matta. Jeg fikk reddet symaskinen fra 1910 og de 15 pyntekaffekannene i vinduskarmen. Pluss de antikke tregreiene i gangen fra oldefars bestemor og gammeltante. Men koselig med ordentlig bestemormat. Hjemmebakt brød med heimsmør, gomme og sirup (som Eir tømte ut på gulvet etter at hun forsøkte å spise det med fingrene) Og potetkaker med gomme på. Nam!

Da det de siste år har vært glissent med Tarvabesøk fra vår side hadde jeg bestemt meg for at jeg SKULLE ha et ordentlig bilde før vi dro. Så etter milde trusler der inndragelse av godteri, iPad, iPod, DS og DVD i bilen for evig tid inngikk ble ungene med på et bilde. Henning også faktisk. Isa har lært seg i en eller annen barbiefilm at fotomodeller ikke smiler, derav den alvorlige minen. Hun øver seg til hun blir ballerina og fotomodell som blir tatt bilde av av fotograf..

Så var bilen pakket og det gjenstod en aldri så liten fergetur før vi var på fastlandet. En ikke riktig så idyllisk fergetur som turen ut om jeg må si det slik. Når de tar frem jekkestropper for å binde bilene fast på dekk.... Ja det sier seg selv at jeg satt i bilen med en sovende Yme. Jeg lukket øynene g tenkte frenetisk på stille hav, blå himmel og under over alle under, jeg ble bare bittelittegrann dårlig. Henning fikk det glade oppdrag av å sitte nede i en varm salong som luktet lett av diesel. Heldigvis har vi trente unger som spyr i spyposer og søppekasser så det gikk bare bra. Isa var strålede fornøyd. "Det var så store bølger at til og med jeg fikk til å spy!!!" På land ble bilen spylt for saltvann..

Det ser jo forærderisk idyllisk ut da..

Jekkestropp!!

Æ klarte å spy!! En fornøyd Isa som ellers aldri får bruke spypose til det den er ment til..

Spyling av saltvann..

Så var ren sommeridyll på Tarva over. Det skyet over og vi ladet batteriene i Bjugn med take away pizza, youghurt til dessert og tullebilder før vi satte snuten hjem dagen etter. Og har du lest helt hit, ja da er jeg imponert!! Men si ikke at jeg ikke advarte deg!

Med livet som innsats..

Hei.

Første vakt etter ferien. Trenger jeg en gang å fortelle at det er sørvest og regn av en annen verden og at jeg måtte ut i båt.

Til et kai... Der sånne båter egentlig ikke skal legge til.

Da jeg skulle i land fikk jeg på en meget uelegant måte lagt meg på magen over et enormt bildekk, kravlet meg opp på kne for så å bli heist opp i stående av ventende sjåfør. Joda, her er legen på tur.. Heldigvis fikk jeg vist litt styrke på turen ut ved å kalle opp ferga slik at vi kunne krysse rett foran den. Utrolig hvor viktig man føler seg når man får ei ferge til å slakke på farta.. Så jeg var ikke totalt ydmyket heller, selv om en sprellende lege som får et dytt i rumpa en en vennlig matros ikke er det mest elegante syn man har sett på disse trakter..

Så skulle jeg hjem da. Siden kaiet som sagt ikke er beregnet på fine Elias Blix lå de midtfjords og ventet. Med lyssignaler og kraftig veiving oppnådde jeg kontakt slik at de satte kursen mot kai for å hente meg.. Kom på etterpå at jeg jo kunne ringt, men noe usikker på om jeg hadde dekning hverken på telefon eller radio.

Så kom de nå da. Som sagt så var det ikke noe å knyte i så flinke skipper Marianne skulle holde båten sånn noenlunde i ro der slik at jeg kunne HOPPE om bord.. Nevnte jeg at det i mellomtiden var blitt flere meter mer med fjære, at bildekket var blitt nedbæsjet av måker og var blitt betydelig glattere siden sist?? Og nevnte jeg at jeg har vært på fire ukers ferie, spist meg riktig god og feit og aldeles heller ikke fra før var særlig god i stille lengde...

Matrosen sto på dekk og rakte frem en vennlig hand. Men den nådde jo ikke lille meg ned til. Da måtte jeg jo lagt meg på det måsebæsjdekkede dekket. Og liggende der på mage ville jeg jo ikke komme meg ned.

Selv fantastiske Marianne slet litt med å holde den båten i ro. Fremover, bakover utover, litt mer utover, ikke tale om at jeg hopper nå,

 litt innover og så et kraftig vinnpust som satte båten helt i kaia, eller nesten helt i kaia, den var i allefall ganske i nærheten av kaia da jeg tok sats og hoppet ut i et fantastisk svalestup..

Kun trippel skru gjorde at jeg unngikk å hoppe rett i armene på matrosen, ja altså det var han som gjorde en trippel skru sideveis, ikke jeg. Men om bord kom jeg. Og hjem kom jeg.
Det er meg en sann gåte at man ikke får risikotillegg i dette yrket! Og bare for å si det slik: det var MYE høyere bølger, MYE større mellomrom mellom båt og kai og MYE lengre ned til båten enn disse dårlige mobilbildene viser..

Hjemme har jeg i øs pøsende regnvær har gjort trivelige ting resten av kvelden. Som å binde opp sukkererter, luke kjøkkenhagen bittelitt mindre fri for ugress og sanket av vår grøde, nemlig en haug med reddik. Problemet er at jeg egentlig ikke er så glad i reddik. Ikke Henning heller. Eir mente jeg prøvde å forgifte henne og Isas ansiktsutrykk burde jeg lagt ut bilde av, men det er et slikt bilde ungene hater deg resten av livet om du legger ut, så det skjer ikke. Yme knasker nok i seg en reddik eller to, men ikke et helt reddikland. Nå har jeg fått gode tips både på facebook og instagram om hva jeg kan gjøre med reddik, og tenker å prøve den både i salat, på ost, i blomkålmos og som snack. Så skal jeg sylte dem med rødløk. Men om noen har noen ideer mottas de med takk.

Om du forresten har lyst til å følge meg på Instagram så heter jeg der @casadidriksen. Og dersom du har lyst til å lese om min og andre mammabloggeres største flauser så finner du det på mammanett i dag.

Trivelig kveld folkens!!

Propell. Alt i ett app til barn.

Hei.

Ferien nærmer seg slutten. Kun en liten feriedag og en yderst liten kjøretur på 80 mil så er vi hjemme i hverdagen igjen.

I løpet av ferien har det vært stunder der ungene for å si det mildt har vært helt propell. Av og til er det fint å tvangsroe dem i sofaen med hver sin iPad.  Her i familien er vi litt over snittet glad i iPad'ene våre og sommerens største innkjøp har nettopp vært en ny iPad. Så nå har vi en hver. Ikke Yme da, men det kommer, det kommer. Jentene er nå nødt til å stenge seg inne på rommet sitt for å få sitte i fred for ham.

På grunn av dette var det med glede jeg svarte ja på spørsmålet om å teste ut forlaget Propell's nye app.

Forlaget Propell er et digitalt barnebokforlag som gir ut barnebøker til smarttelefoner og lesebrett. I tillegg til barnebøker gir de ut sang-apper, pedagogiske aktiviteter og småspill.

 

 

 

 

I begynnelsen av juni lanserte de en ny app. Den heter rett og slett Propell. Det er rett og slett et nettbasert barnebokbibliotek som skal samle alle mulige historier og eventyr, samt aktiviteter og spill og sanger. Rett og slett den eneste appen du trenger med deg på ferie!

Appen finner du naturlig nok i Appstore. Når du laster den ned er noen av eventyrene , sangene og spillene gratis slik at du kan teste ut om dette er noe for deg. Dersom du liker Appen kan du
abbonere på alt innhold. Dette koster 49 kroner i måneden.

Hver fredag kommer det nye titler, slik at innholdet stadig vokser. Det er ingen bindingstid og du kan når som helst si opp abonementet.


 Vel. Det var den kjedelige informasjonen.. Nå til hvordan vår nøye og systematiske testing har gått.

Vi dro som kjent på ferie i begynnelsen av juni. Forutseende som jeg var lastet jeg ned alt innhold hjemme. Vi har med oss et ICE-modem, men denne appen virker å kreve litt bandbredde, slik at de gangene det har kommet nye ting (hele tre ganger i løpet av vår ferie) går det sent å laste ned over det litt halvdårlige ferienettet.

Appen krever også bra med minne, og den krever IOS6 slik at vi fikk den ikke inn på Isa's gamle traver av en iPad. (gamleste av de gamle, kjøpt i Ungarn før de kom til Norge..) At den krever minne merkes på at den av og til henger litt når det ligger mye aktivt i minnet. En restart og sletting av det som opptar plassen gjør susen. (trykk to ganger på "knappen" og slett unna.) Et lite minus er også at den bare er tilgjengelig for nettbrett. Jeg ønsker meg sterkt denne på telefonen. Men mulig det er på trappene, det vet jeg ikke.

Appen er lett å orientere seg i. Man blar som i ei bok. Bildene i innholdsfortegnelsen om man kan kalle den det er fantastiske. Ser ut som 3D og kommer nesten mot deg. Kjempefine! Gir deg virkelig lyst til å klikke deg videre.
Først syntes jeg at den bladde alt for fort og for langt når jeg bladde, men fant ut at dette ikke skjedde for Isa eller Eir, så mulig boka er tilpasset barnefingre :)

Eventyrene: Det er en ting å si, de er kjempefine!!!! Her har Prinsessen på erten og Tommelise gått på nytt og på nytt og på nytt og på nytt. Bildene er fine og fortellerstemmene behagelige og i passe tempo. At det er tekst under bildene er fint. Også at ordet som leses opplyses. Det likte i allefall mine jenter som akkurat er begynt å lese selv. Utvalget av eventyr er bra og det er en fin fordeling av prinsesser og litt røffere saker. Dette er en flott ting å roe ned tempoet med, og om du ikke har tatt med bok til sengekanten på kvelden så er det slett ingen krise, for dette fungerte utmerket som erstatning. Ja, et par kvelder ble til og med mormor utkonkurrert og det sier det meste egentlig.

Sangene: Stor hit hos min fireåring som ønsket seg mange flere sanger. Fine å synge med på og man kan klikke på bildene og få ting til å skje og høre lyder uten at det "forstyrrer" sangen. Og igjen, kjempefine bilder. Moro med sauer og griser som tar salto og bondekona som synger. Håper utvalget blir stort etter hvert, for med to sangglade barn kan dette bli en slager.

Spill: For mine barn ble dette litt kjedelig. ABC-spillene passer for de som enda ikke har knekket lesekoden. For mine ble det å se bokstaven, høre lyden og se et ord med bokstaven som førstebokstav som sagt, litt kjedelig. Spillet med kjøretøy og lyder falt i smak hos minstemann, men de andre falt igjennom. Jeg og Isa spillte gjennom alle, men for min fireåring var det egentlig ikke noe som fenget. Hun sa at jeg kunne si til dem som laget dette at puslespill, memory, fargeleggingsspill og oppgaver der man må løse problemer, f.eks trykke på bokstaven som tilhører bildet, bildet som tilhører ordet og trykke på tallet som svarer til antallet hadde vært lurt å ha. Hun ønsket seg også et prinsessespill så da får jeg slenge på et bilracespill. Da ville appen vært perfekt! Min fireåring er noe veslevoksen og kravstor. For en gjengs tre-fireåring vil nok flere av spillene fenge. Men de blir svært passive. Man trykker og så kommer det en lyd. Eller så trykker man på en ting og så fortelles det mye om bildet. Tror nok flere unger enn mine forventer å få gjøre mer selv, å få utføre oppgaver og "spille" spillet, ikke se på det.

Alt i alt en flott app som jeg synes er verdt pengene. De har en vei og gå når det gjelder spilldelen men historiene og sangene er bare toppers! Og i og med at det stadig kommer nye til er det jo et bibliotek som bare vokser og vokser og dermed går heller ikke ungene lei. Vi har i allefall brukt appen mye i ferien og har ikke tenkt å slette den etter at vi kommer hjem heller.

Dersom du går inn på Propell sine nettsider og svarer på en spørreundersøkelse gir de deg en måneds gratis tilgang. Absolutt noe du bør gjøre i disse ferietider!