Jeg vil ha barnehage! NÅ!!

Hei folkens.

Yme her!  Lenge siden sist. Virkningen av antibiotikaen har ikke avtatt. Jeg er et nytt menneske! Full av energi og livslyst... Bare synd at omgivelsene ikke helt setter pris på det..

Blitt litt lite blogging i det siste. Det er fordi det er så vannvittig KJEDELIG!!!!! for tiden. Jeg mener. Det er begrenset hvor mange ganger det er underholdende å tømme skuffene i tv-reolen. Likeså er det begrenset hvor mange ganger det er spennende å telle antall boller mamma har i hjørneskapet på kjøkkenet. Det var ganske moro å tømme all olja i frityrgryta jeg fant i det andre kjøkkenskapet utover kjøkkengulvet, men akkurat da jeg skulle til å skli bortover gulvet på mage i all den olja kom pappa. Han er så rar, pappa, han syntes ikke det var noe morsomt. Bare kjeftet og kjeftet mens jeg ikke en gang fikk lov å hjelpe til med å tørke opp, måtte sitte i den høystolen å se på. Kjeftet litt tilbake da så det var stemning..... NOT!! Besøkte bestemor og bestefar i går. Der er det litt mer å finne på. Bestemor er så snill! Hun henger lange duker ned fra alle bordene, setter pynteting så man når dem, legger blader og aviser lett tilgjengelig.. Pappa påstår han blir svett av et sånt besøk, men jeg synes det er kjempekoselig!!

Så er det å vente man blir irritert når man får høre det jeg hørte i dag? Jeg har det fra høyst sikre kilder som jeg stoler på, nemlig Isa. Hun hadde sett det selv. Til og med pratet med dem det gjelder.

Mattheus og Jørgen, de guttene jeg brukte å være sammen med da jeg var beibi har fått begynne i barnehagen sammen med Isa!! Hvor urettferdig er ikke det?? Greit nok at jeg kanskje er noen måneder yngre enn dem, men jeg er i allefall like tjukk! Sa Isa...

I barnehagen er det andre unger man kan leke med. Da jeg var beibi fikk jeg jo som sagt være litt sammen med Jørgen og Mattheus. Vi gjorde ikke så mye, lå mest å glodde ut i lufta, sammenlignet pupper og forstyrret hverandre når vi skulle sove, men man så da folk i det minste. Nå ser jeg jo bare pappa og mamma og Eir og Isa. I jula hadde vi besøk av noen andre unger. De tok lekene mine, men det får man jo bære over med når man får utvikle sitt sosiale vesen....

Og nå får altså Mattheus og Jørgen være der i barnehagen sammen med Isa hele dagen. De får bygge med klosser og rive istykker papirark og sove i vogna der. Og klatre på de voksne som er der og spise sammen med andre som også kaster maten på gulvet. I barnehagen synger de sanger og har noe som heter samlingstund og de skal lage påskepynt til påske! De minste også! Sier Isa... Et rent eldorado spør du meg. Action hele tiden!! Man kan lære å sykle der! Sier Isa...

Vel akkurat i dag klager jeg ikke for det ble litt action da Eir kom hjem. Hun skulle være hyggelig med meg og holde en liten konsert med piano og mikrofon mens vi venta på middagen. Så ramlet hun og dro med pianoet og fikk ett kjempesår på halsen! Isa vrælte BLOD! BLOD! og mamma kom styrtende til. Til og med pappa så litt skremt ut. Jeg fant ut at det var best å sitte musestille og ikke forstyrre til mamma hadde fått overblikk over skadeomfanget. Heldigvis overlevde Eir. Men hun hadde så vondt at hun heller ble hjemme enn å dra på svømming. Hun fikk et langt sår på halsen! Ikke ante jeg at det pianoet jeg fikk til jul var så farlig!

Men den barnehagen altså Jeg vet hvor den ligger. Har vært med når de har kjørt Isa dit. Så nå driver jeg å øver... På å gå altså. Går litt dårlig for det går mest sidelengs, den ene foten liksom sleper etter, også trenger jeg ei sånn vogn eller en krakk eller en finger eller et tau eller noe å holde i. Mamma driver og snakker om Dumbos fjær, hva nå enn det er.. Men det kommer seg! Og så snart jeg bare får til å kle på meg den jakka selv, åpne grinda ned trappa selv, lært meg å krype med rumpa først ned trappa og få opp ytterdøra så er det strake veien til den barnehagen.. For dit skal jeg altså!!

 Ikke si noe til mamma og pappa da dere, da holder de meg sikkert innesperret her til jeg er 3!!

Mine stakkars, stakkars døtre....

Hei.

Jeg har i dag innsett at jeg nok ikke burde være en jentemamma. Altså ha ansvar (i allefall halvt ansvar) for å oppdra jenter. Til det er jeg altfor naiv, blåøyd (selv med mine mørkebrune) og lite opptatt av feminisme og barikadeståing og likestillingskamp...

På vår ene Ipad har vi Hello Kitty som bakgrunnsbilde. Ja i det hele tatt så er vårt hjem pepret med Hello Kitty. Da spesielt på klær og for tiden er det Isa som må gå i dem da hun har arvet dem fra Eir. Jeg har jo hele tiden syntes at det var noe muffens med den katta, men jeg har ikke helt kunnet sette fingeren på det. Vel for å være helt ærlig, jeg har tenkt at det er et klesmerke fra Japan som har tatt litt vel av og ikke ofret katta flere tanker enn det. Men så var det en vennlig sjel fra Buskerud legeforening som opplyste meg om at dette var en meget naiv holdning å ha. Katta er tydeligvis mor til all kvinneundertrykkelse i verden. Den symboliserer den makt menn har over kvinner og all underkuelse de driver. Dette symboliseres da ved at Hello Kitty ikke har munn! For kvinner skal tie må vite! Jeg synes kanskje dette er å dra det litt langt og tror vel fremdeles at det er et japansk klesmerke som har tatt litt av, men fikk jo noen bekymrede rynker i panna der jeg sto og brettet klær i dag da den ene Hello Kitty etter den andre dukket frem.

Heldigvis så ikke jentene at jeg brettet klær, de kunne jo få inntrykk av at vi ikke er et likestilt hjem der faren bare kjører ATV og brøyter snø på dager som dette mens mor står inne og gjør husarbeid...

Så hadde jeg faktisk ti hele minutter i dag der jeg satt i en stol og leste i siste Foreldre og Barn og drakk en kopp te. Slike øyeblikk er sjeldne, men jentene lekte og Yme sov så det skjedde faktisk..

Tilbake til støvkosten?
To svenske aktivitetsbøker, en for gutter og en for jenter, skapte kritikkstorm på sosiale medier og nettet for øvrig på sensommeren. I "Min rosa glittriga pysselbok med klistremärken" skulle blandt man blandt annet sette ulike jenter sammen med rett husholdningsoppgave, mens man i "Min blå roliga pysselbok med klistremärken" skulle koble gutter og biler. Tukan forlag, som publisertee bøkene, valgte å dra inn begge bøkene umiddelbart på grunn av kritikken om at de var reakjsonære og hørte hjemme på 50-tallet.

Det var da som svarte f... Sommerens store hit. Boka både Isa og Eir tilbrakte timer ved oldemors kjøkkenbord med. Boka Isa syntes var kjempefin for hun lærte både bokstaver og tall.... Her har jeg som mor gått rett i fella igjen. Det er ikke håp, de blir noen hjemmeværende cupcake-bakende  bakstreverske kvinner uten mål og iallefall uten karriære.. For å roe nervene gikk jeg på kjøkkenet for å sette en brøddeig. Det var jo det verste jeg kunne gjort for Eir kom jo løpende ved lyden av foodprosessoren og lurte på om hun kunne hjelpe til på kjøkkenet. Jeg fikk takk og lov skyflet henne unna.

Etter at Isa var sovnet listet jeg meg inn på rommet og konfiskerte boka. Takk og lov viser det seg at vi er to sider unna katastrofen. Siden der man matcher jenter og arbeidsoppgaver! Siden rives ut og kastes...

Yme på sin side viser stor interesse for husarbeid og for å påvirke ham ytterligere støvsugde jeg gulvet mens jentene så på Rampete Robin på Isas rom. Tenkte det kunne være passende TV-underholdning på en dag som denne. Yme viser stor interesse for støvsuging. Aller mest for hullet der støvsugeren kobles til.. Dog, det er et skritt i riktig retning!

Etterpå lekte han kjempelenge med en samling "My little ponny" og avsluttet lekerunden ved lekekjøkkenet der han skramlet med gryter og kjeler i en for ham sikkert liten evighet. Flinke gutten min!

Siste slag for baugen fikk jeg da jeg etter at Isa var lagt, med lovnad om at hun selvfølgelig skulle få ha kjole på i barnehagen i morgen, selv om det er vinter, leste videre i Foreldre og barn.

Unger som får pynte seg i barnehagen får en oppfattelse av at deres egetverd er knyttet til hva de har på seg og hvordan de ser ut på håret. Selv om jenta gjerne vil ha på kjole og sette kliper å strikk i håret på morgenen så bør du som ansvarlig forelder ta kampen og si nei. Jenter i upraktiske kjoler blir poserende og passive i stedet for aktive.

Enda godt jeg har lagt frem en PRAKTISK Hello Kitty-kjole til Isa i morgen. Og så vurdere jeg sterkt å si opp mitt abonnement på Foreldre og barn for det er enklere enn å ta kampen om pynt og kliper i håret....

Hvor ble babyene mine av??

Hei.

Her i huset har vi lange tre år foran oss. Isa har funnet ut at hun  bunn og grunn er ferdig med barnehage. Det er kjedelig og det er for de små ungene!
Av en eller annen grunn får jeg unger som har det forferdelig travelt med å bli store. Dette er jo fryktelig problematisk for jeg skulle jo helst hatt dem som små babyer for alltid.

Isa har jo denne uka fått være hjemme på grunn av store og mindre store kruppanfall på natta. I natt gikk det veldig bra så hun kunne vel strengt tatt gått i barnehagen i dag. Men så hadde hun "pittelittegrann vondt i magen ennå" kunne hun fortelle med store triste øyne så da fikk hun nå være hjemme.

Isa i all sin elendighet.. Og hodet på kosegrisen

Ved leggetid fant følgende samtale sted:

"Isa, i morgen skal du i barnehagen igjen. Det blir kjempegøy, for dere skal jo ha høsttakkefest!"

"Men mamma, æ trur æ har fortsatt pittelittegrann ont i magen"

Mamma, som driver å øver seg til hun skal tilbake på jobb og skal avslå alle tynt begrunnede sykemeldinger, viste hverken noen nåde eller medlidenhet..

"Man kan godt gå i barnehagen hvis man har litt vondt i magen!"

"Mæn mamma, hves æ får vældi ont i magen, da må di voksne reng ætter dæ å hain pappa åsså får æ fær heim!"

"joda, men nå har du vært hjemme fordi du ikke har fått puste om natta, ikke fordi du har hatt vondt i magen...."

Intens tankevirksomhet i en treårings hjerne pågår i flere sekunder..

"Mamma, æ trur æ må vær oppe litt længre! Æ kain ikke lægg mæ no!"

"Men nå er det sovetid, du blir jo så trøtt hvis du er sent oppe"

"Jammen mamma, hves æ lægg mæ no så får æ søv førr mye!!!"

Nå klarte jeg ikke å følge min datter lengre. Men det var tydelig at hun hadde en plan...

"mamma, hves æ ikke lægg mæ no, da bi æ så trøtt i barnehagen at di voksne må reng ætter dæ eiller hain pappa å da må æ fær heim!!!"

Ok, jeg innrømmer det,  det har skjedd en gang. Etter en tidligere omtalt tur der vi kom noe sent hjem og hun sov dårlig på natta så måtte jeg hente henne halv tolv... men i rettferdighetens navn så hadde jeg da oversett at hun hadde feber... Jada, skomakerens barn og alt det der..

Så for å gjenta meg selv, vi har lange tre år i vente. Nå er det antakelig mange bekymrede mødre der ute som tenker, stakkars barn, misstrives hun så i barnehagen? Har de undersøkt om det er noe som gjør dette, blir hun mobbet, er de slemme der? Slapp av. Så fort hun kommer inn døra i barnehagen er hun kjempefornøyd, hun har venner og hun leker som bare det. Hun har det som sagt bare forferdelig travelt med å bli større. Neste bursdag begynte vi planleggingen av allerede på kvelden på den forrige. Nå er det 189 dager igjen! Da blir vi fire og et stort steg nærmere skolestart. I allefall maxiklubb i barnehagen. Takk og lov for maxiklubb!

Den eldste derimot har bursdag om 13 dager. Hun har alliert seg med bestemor og skal få hull i ørene. Det er jo på høy tid når man er seks år. I allefall når "alle de andre i klassen har!" Det er ikke sant! Jeg sjekket det selv på første skoledag. Det er i allefall en standhaftig mor som har holdt igjen! Men hullene kommer og jeg ligger søvnløs på natten og tenker på min lille skatt som skal skamferes på denne måten. Og tenk på alle de fæle infeksjonene som kan komme i slike hull! Jeg fortrenger enhver tanke om at jeg selv fikk hull i ørene en vakker sommerferie på omtrent den alderen, at jeg noe senere (videregående) tok hull i nesa (det har jeg ikke fortalt min datter) og at jeg har en tatovering har jeg helt glemt.

Jeg trøster meg med at jeg jo har min lille gullklump Yme. Men tror dere han er noe bedre enn sine søstre? I en alder av 9 måneder er kjører han gåbil som en helt, går etter BRIO-vogna og står i sekunder av gangen når han glemmer at han jo alldeles ikke skal gjøre sånt på mange mange måneder ennå. Helst så jeg at han lå på rygg og pludret under babygymmen, men det ville vel ført til dype bekymringsrynker i panna hos helsesøster og det vil vi jo helst unngå..
Det eneste som minner om baby er vræl på natta og akkurat den delen kan man jo faktisk klare seg uten. Og så drikker han av tåteflaske. Men tror dere ungen kan ligge i armkroken og drikke slik at mamma får hardt etterlengtet babytid? Neida, vi skal stå! Eller til nød sitte i fanget.

Sukk hjerte, men brist ikke er det visst noe som heter..