torsdag 21. februar 2013

Føler meg gammel gitt..

Hei.

Satt og klikket meg rundt i blogglandia i kveld. Nachosen var fortært og ungene lagt. Stillheten overdøvende. Seks voksne mennesker satt rundt i stua med nesa i hver sin iPad/iPhone/Samsung. Foruten pappa da som satt og sov i stolen sin.

Kom inn på Blogg.no sin hovedside og tenkte at jeg jo kunne orientere meg om hva som er populært der. Klikket meg derfor inn på bloggen som lå helt på topp på topplisten. Der lå bloggen med det informative navnet Tcmn. Dagens innlegg handler om redselen for å bli voksen.

Therese Charlotte forteller at det hun gruer seg aller mest til her i verden er å bli voksen. Nå er hun 18 og det meste som er å se frem til i livet har allerede skjedd. Det er ikke mye mer å glede seg til nå faktisk. Jeg siterer:
De små gledene man får gjennom livet setter jeg så uendelig pris på. For å nevne noen: begynte på ungdomsskolen, ble tenåring, fikk mitt første bankkort, min første jobb, første mensen, begynte på videregående, ble 16 og "lovlig", fikk mopedlappen, dagen jeg ble 18 år, lovlig ute på byen, fikk lappen og kjøpte bil, min første ferie uten foreldre, min første tattovering, flytte ut hjemmefra og alle vennene jeg har fått blant alle disse hendelsene. Men nå føler jeg de små gledene begynner  å ta slutt, for det er ikke like mye å se fram til i livet. Du har liksom opplevd nesten alle de største tingene du kommer til å oppleve. Fremover er det bare ting som få seg mann, kjøpe hus, gifte seg, få barn og sånne ting - og jeg gleder meg faktisk ikke til det. Jeg vil være ung for alltid!!

Det er så lenge, lenge, lenge siden jeg var der. Ja jeg er litt usikker på om jeg noen gang har vært der. Men jeg må innrømme at jeg missunner Therese Charlotte litt. Ikke bare fordi hun har fått 140 kommentarer på innlegget sitt, men fordi hun har så utrolig mye å glede seg til, selv om hun ikke vet det selv ennå.
Jeg håper jo at hun en dag får en mann og barn og at hun den dagen faktisk syns det er bra. Lykken over barn er ubeskrivelig selv om det er pes og slit og søvnløse år. Hus er heller ikke å forakte selv om byggeprosessen er et sant helvete. Å kunne sitte i sofaen med nesa i en iPad en kveld og faktisk synes at det er lykke er faktisk ganske godt. 

Jeg ser, at om Therese Charlotte hadde våknet og befunnet seg i mitt liv, så hadde hun antakelig skreket høyt og betraktet det som et grusomt mareritt. Men sannheten er jo at jeg hadde gjort det samme om jeg hadde våknet i hennes.

Det som er fasinerende med livet er at man til stadighet synes at den epoken man befinner seg i er den beste. Man har vanskelig for å se at det som ligger foran skal toppe det man står i akkurat nå. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke ser frem til å bli 60, men tror ikke at mamma (neida mamma, du er ikke der riktig ennå) synes det er noen katastrofe. Jeg gruer meg med alt jeg har til ungene er så store at de flytter ut og jeg og Henning skal sitte å stirre på hverandre. Men de som er kommet dit påstår at det ikke er så ille. Therese Charlotte synes at livet til foreldrene ser gørr kjedelig ut. Det gjør jeg jo fortsatt. Irriterer meg over at de ikke gjør ting enkelt og rasjonelt, men tungvindt og merkelig. (Etter min mening selvfølgelig, for dem er det helt rett og slik de vil ha det) Det er derfor jeg har mitt eget liv, og jeg håper Therese Charlotte også får muligheten til å leve ut noen av drømmene sine og jeg håper hun kommer seg til USA for å åpne butikken sin.

Og tilslutt skal vi alle dø. Heldigvis har livet innrettet seg slik at de fleste faktisk syns de har fått nok ut av livet når den dagen kommer. Selv om man ikke ser det når man er 18. Man skal ikke se det når man er 18. Ikke når man er 40 heller så per i dag forstår ikke jeg heller den følelsen selv om jeg får den fortalt og beskrevet rett så ofte.

Nei Therese Charlotte, nyt livet i dag og gru deg ikke for morgendagen, livet stopper ikke ved 20, det bare fortsetter!

8 kommentarer:

  1. så sant så sant! du har rett i det du sier, men så skal det også sies at man er litt snever i synes når man er tenåring.. hehe.

    SvarSlett
  2. Et flott innlegg, Laila!
    Det er så godt at vi kan nyte de rasene vi er i.

    By the way: jeg har tittet på noen topplister tidligere, og konstatert at dit kommer jeg ikke ;) så da du fant en med refleksjon så var jo det knæsj ...

    Klem for en god helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Synes livet er flott innrettet sånn. Ville vært slitsomt om man hele tiden så seg bakover og lengtet tilbake..

      Slett
  3. Ha ha. For ei herlig jente hun Therese Charlotte. Det kunne faktisk nesten ha vært meg. Selv om jeg nok nådde noen og tjue før jeg begynte å tenke de tankene.
    Heldigvis tok jeg grundig feil.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er bare glad jeg ikke er 18 år lengre. Og så feil som man tok!!

      Slett
  4. Herlig klok og varm kommentar Casa Didriksen. Vi er der vi er, og jeg kjenner meg så igjen i det hun skriver, og i det du skriver. Jeg hadde aldersangst den kvelden jeg var 14 for siste gang. Syntes 15 hørtes veldig gammelt ut!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har bittelitt angst for 40, man bør jo ha blitt erfaren og klok da, men føler meg fortsatt ung og usikker.. Tusen takk for hyggelig kommentar!

      Slett