tirsdag 12. februar 2013

Takk til Tott.

Hei.

Jeg vil i dag rette en stor takk til Tott! Tott er altså avdelingen der Yme er plassert i barnehagen. En søt liten småbarnsavdeling med unger som er i rett høyde og vekt i forhold til ham. Med voksne som er profesjonelt utdannet til å ta seg av hans behov og som iler til ved hvert minste klynk fra poden.
Dette til forskjell fra hjemme der han stort sett går for lut og kaldt vann og blir oversett til tross for at han med vræl som kan skremme fanden på flatmark forsøker å tilkalle oppmerksomhet.

Tott har altså gjort min lille klump til en lykkelig klump! En lykkelig klump full av ståpåvilje og stahet som sjeldent er sett maken til. For han har oppdaget verden! Han har oppdaget frihet!! Han har oppdaget hva man kan få lov til!! Han har oppdaget at vi til nå har lurt ham til å tro at han er en baby!!

På Tott får man sitte på tripptrappstol! Man blir faktisk festet med seler på denne tripptrappstolen, men det overser min lille klump gladelig. Her hjemme har vi en flott stol fra IKEA. Den er dyp, den er rømningssikker og den har et lite bord der han kan grise og vi slipper dermed gris på vårt bord. Slik er det ikke på Tott. Der sitter man høyt og klatrer vilt på tripptrapp mens man er på samme bord som alle andre. Så nå vil vi ha det sånn hjemme også..
Har dere forsøkt å prøve å bøye tolv kilo ren stålvilje ned i en dyp IKEA-stol???? Vel, for å si det sånn, det har jeg og det er ikke lett. Først prøver man å sette føttene nedi. Disse spretter plutselig opp og gjenfinnes bak nakken på poden. Så setter man rompa nedi for så å forsøke å brekke beina på plass, det ender i at hodet ligger utover kanten mens bena fortsatt spreller høyt, høyt over bordplata. Så kan man gjerne prøve å løfte stolen opp for å tre denne på bena som spreller. Ikke enkelt om man bare er en...

Når klumpen min først er plassert så har det til nå vært relativt trivelig å legge små biter mat på hans eget bord der han kunne forsyne seg med en og en bit. Ikke så koselig lengre. For på Tott, der får man tallerken!! Egen tallerken, egen tallerken full av mat, egen tallerken full av mat som her i huset i allefall likegodt havner på gulvet, på vegen, i taket som i munnen. Men å spise uten egen tallerken?? Ikke min klump nei. Så tusen takk til Tott!


Det er ikke å overdrive å si at vi har ca 40 tutekopper og tåteflasker. Jeg liker sånne. På mirakuløst vis holder de flytende ting inni seg om man ikke suger på dem. Ikke noe søl. Vel på Tott får noen unger lov å drikke av glass! Dette har jo ikke gått upåaktet hen hos min lille klump. Etter tre dusjer med vann og diverse pfrpfprpr, brlbrlbrlbr, prprprprprpfpffp!!! fant jeg ut at det han gapte etter var glasset mitt med appelsinjuice. En unge som ikke KAN drikke av glass, men som velgid gjerne VIL drikke av glass er ingen god kombinasjon. Men ca fire dl appelsinjuice fant veien ned i en liten klumpemage og ca to utover smekke og bord... Så tusen takk Tott.

Soving er noe vi følte vi hadde såvidt begynt å få dreisen på der på dagtid. En ganske lang lur etter frokost. Så våkentid og så en ny lur der fra to ca. Passe trøtt til kvelds. Men sånn gjør man det ikke når man er kommet inn på Tott. Min lykkelige lille klump er så over seg av ekstatisk lykke at han ikke viser det minste tegn til trøtthet før klokka elleve. Hjemme begynner han å gnu seg i øynene før han er kommet ned av stellbordet på morgenen, men ikke på Tott. I pur ekstase over å få utfolde seg farer han rundt som en propell før han blir tvangslagt der midt på dagen. For så å være en bitteliten smule overtrøtt når kvelden kommer her hjemme. Så i natt, nærmere bestemt klokka 01:34 da vi våknet og var SÅ klar for en ny dag i barnehagen, og senere, nærmere bestemt klokka 02:49 da vi etter en flaske, tvangskos og byssing fortsatt var SÅ klar for en ny dag i barnehagen, og ikke minst klokka 05:16 da vi etter timer stående trallende og bablende i sprinkelsenga gav etter og sovna... Ja det var da jeg tenkte: TAKK SKAL DU FAEN MEG HA TOTT!!!

Klumpen er jo veldig glad i meg da. Det skal han ha. Hver gang jeg går ned trappa begynner han å gråte i ren separasjonsangst. For ikke å snakke om når jeg går opp på loftet.. Hylene kan vekke de døde. Så det var med hevn i blikket jeg entret Tott denne morgenen. Nå skulle de få se at jeg fortsatt var nummer en for klumpen.. Her ville det nok bli gråt ja, når mamma skulle gå. Ikke helt. For vel inne på Tott, vel plassert i sin tripptrapp, med tallerkenen sin foran seg, klar til frokost... smilte klumpen dagens første og bredeste smil. Til damene på Tott! Da jeg fortvilt forsøkte å forklare ham realitetene, mamma har faktisk tenkt å gå, å forlate deg her, helt alene... Hva gjør klumpen???? Vinker og sier "aaee" og snur seg tilbake til de fantastisk morsomme damene på Tott. Som på sitt utmerkede vis ser min lille klump og smiler tilbake. Så tusen, tusen takk Tott!!

8 kommentarer:

  1. Haha, ler så jeg griner. Er ikke bare bare nei 😉

    SvarSlett
  2. Er veldig glad for at han trives så godt da, men han kunne jo grått bittelitt når jeg gikk i det minste..

    SvarSlett
  3. Så herlig at han trives :) Har forresten også en god del erfaring med å.presse jernvilje (10,5 kg for å være eksakt) ned i IKEA barnestol og det er en umulig oppgave. PS Den er ikke rømningsikker- Alma har flere ganger klart å krype opp på brettet...

    SvarSlett
    Svar
    1. :) enn så lenge er vår rimelig rømningsikker, for med pute så er det akkurat plass til klumpen oppi der. Sitter som støpt.. Men vet at en dag kommer han seg løs, så vi passer på :)

      Slett
  4. Haha:) mi lille frøken stråler av gjensynsglede til en av de fantastiske damene i barnehagen, strekker armene mot henne og legger gjerne hodet takknemlig inntil henne når vi leverer på morgenen. Ingen tvil om at mamma ikke er alene om favorittstempelet her i gården, og det er jo egentlig kjempebra (prøver jeg å huske på:)) -Marita

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er helt klart bedre enn alternativet. Gråtende barn kan ikke være så morsomt å gå ifra. Det har vi, bank i bordet, enda ikke opplevd. :)

      Slett
  5. Nydelig skrevet <3 og så godt at minstemann setter pris på barnehagen sin, og at dere ser at den utfyller hjemmet. Godt at dere har et barn en har plass til å bli glad i mange..,

    Jeg har aldri brekt 12 kilo ned i en Ikeastol, men 14 ned i en bilstol. Tenker det ligger i samme kategori.

    God dag til deg, Laila <3 Her har minsten barnehagefrim og vi skal nok gjøre noe hyggelig sammen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Vi har jo sett at Yme har vært klar for dette lenge, men det er fasinerende å se hvordan han klarer å faktisk få oss til å forstå hvordan han vil ha det nå. Selv uten egentlig språk er det ingen tvil.. Bilstoler kan være et mareritt!! God kveld til deg!

      Slett