Sytemelding

Hei.

Livet har stort sett kommet i veien for blogging den siste uka. Selv om ungene stort sett har vært på anbud rundt omkring og vi bare har hatt Yme hjemme og lagt på kvelden har sofaen oppført seg som en gigamagnet og sugd all livskraft ut av min kropp. Det har medført at berget med klær som skulle brettes nå er på høyde med Himmelbjerget i Danmark, brødene jeg skulle bake er fortsatt ikke bakt og jeg har seriøse bloggabstinenser.

I tillegg våknet jeg fredag morgen med et seriøst tilfelle av forkjølelse. Det vil si at det hele startet egentlig torsdag morgen da jeg rett og slett ikke klarte å våkne. Langt ut i konsultasjonene der rundt elleve vil jeg fortsatt si at jeg ikke klarte å våkne, så jeg forsto jo at noe var i emning..

Da jeg kraket frem et godmorgen på fredag foreslo Henning en aldri så liten egenmelding. At jeg skulle holde senga og være syk. Nå er leger veldig dårlige til det så jeg gikk heller på jobb og satt og så på papirbunken der på pulten.. Siden den papirbunken var litt utrivelig å se på så skal jeg innrømme at jeg sneiet innom facebook et lite femminutt for å hente styrke og motivasjon. Og der fant jeg det som passet perfekt for mitt snørrbefengte, men dog hverken febersyke eller døden næraktige legeme.. Nemlig et sytemeldingsskjema. Jeg fylte det ut og tok lunch en halv time før tiden med riktig god samvittighet. (og for å ha det sagt så gjorde jeg faktisk en del ordentlig jobb etter lunch og dro ikke hjem før fire...)


Sytemeldingsskjema

Litt dårlig bilde her, beklager det men trykk på det så kommer du til skjemaet. Selv kunne jeg krysse i flere punkter i første rute da både syting, klaging, stønning, sukking, uffing, jamring, pistring og sutring hadde forekommet. Hva jeg reagerte på er litt vanskelig å si, trekkspillmusikk var det ikke. Ei heller naboene. Slekta har i det siste oppført seg svært bra og jeg har vært lykkelig forskånet for dunk-dunk musikk. Jeg var fristet til å slå til med "alt annet" men kom til at helsa vel var den utløsende årsak. Dog er kommunen et fristende alternativ all den tid regning på kommunale avgifter ventet i postkassa dagen før...

Det er ikke så lett å si hvor ofte jeg syter. Akkurat på fredag kom jeg litt ut av tellingen så tegnet for uendelig, et sånn der åttetall på tvers ble kunstferdig tegnet. Heldigvis så var det ikke så mange på kontoret mitt, jeg lukket igjen døra.. Men et par legesekretærer, svensken og Henning ble talt og jeg kom til fire. Det fant jeg å være et meget anstendig tall og gav meg selv et oppmuntrende klapp på skulderen for ikke å være til bry for omgivelsene. Den ansvarlige var litt vanskelig å finne. Også for regningen for kommunale avgifter. Svigermor jobber på økonomi, men i og med at jeg får himla mye god mat hjemme hos svigers, og at ungene i det siste stort sett omtrent har flyttet inn der holder jeg sytinga for slikt litt dempet.. Det er vel antakelig jeg selv som har gått med for lite klær i regnet den siste tiden som har gitt meg forkjølelsen. Jeg lovet meg selv å kle meg bedre og oppfylte dette med å stjele Hennings fleecegenser med en gang jeg kom hjem.

Medlemskap i klagekor? Syklubb. Dårlig med det. Passiv syting? Vil ikke si det. Pasientene har som regel skikkelige og ordentlige plager de kommer med slik at jeg vil ikke si at de syter. Mulig det er noe på hjemmebane da jeg prøver å halvere inntak av is og godteri som har eskalert i ferien. De søte små er ikke helt enig i dette. Men det er mere vræling, ikke akkurat syting... For så vidt er det et forferdelig mas og sutring og jamring om regn for tiden så når jeg tenker meg om er lunchen på kontoret et farlig sted om man vil unngå passiv syting. Heldigvis er det nå spådd sol neste uke..

Allergisk mot lystgass?? Slett ikke. Dog blir jeg drita full hver gang jeg prøver. Nå er det jo kun i forbindelse med fødsel jeg har prøvd slikt, men så full som man blir av lystgass blir man ellers kun i Sandnessjøen på party der turnusleger skal drikke opp alle rester av alkohol de har samlet gjennom et år. For å si det slik, slike party deltar man på kun en gang. Hvis man i det hele tatt overlever.

Fliring og vitser tåles relativt greit. For tiden går det i slapstickhumor. Yme klapper til Eir, Eir later som hun faller, Yme ler litt og Isa holder på å le seg i hjel. Bokstavelig talt. Vi har måttet dunke henne i gang fordi hun ler så hun ikke puster lengre.. Moro ja. Gang på gang på gang på gang på gang..

I allefall. Jeg leverte skjemaet til hovedansvarlig legesekretær som godkjente den sporenstreks og det resulterte i en yderst trivelig lunch som senket sytenivået mange hakk. Så neste gang du fler at det er litt på kanten å levere inn egenmelding anbefaler jeg sytemelding på det sterkeste!!

Hikst og dobbelt hikst!!!

Hei.

Å ha barnearmer rundt halsen, som knuger deg fast, klemmer fyllt av snørr og myke barnekinn. Barnestemmer som visker i øret ditt at du er verdens beste mamma. Små hyggelige gaver som ungene har laget i barnehagen, fyllt av kjærlighet og omsorg.. Kos med sang og klem på sengekanten. Ahh, det gjør det jo verdt alle våkenettene og skrikekveldene og diverse annet som ikke er like gøy.

Til mamma, kos fra Eir.

Vel. Andre tider er i vente. At trappa overlever trampingen som til tider utføres er et under.. At dører ikke faller av hengsler er intet mindre en et mirakel. "Verdens teiteste mamma, som bare ødelegger et helt liv og aldeles ikke lar noen som helst gjøre noe som helst som er morsomt"-tittelen går til meg kan det virke som, så dere andre skal bare la være å prøve å ta den. Nattakos???? Hva er det du innbiller deg, fisj og æsj og fres. Leggetider er strukket lengre enn langt og overgår nå min egen med flere minutter. Det er intense forhandlinger om å få være alene hjemme når teite mamma og pappa foreslår noe så kjedelig som å gå seg en tur.. Hvor blir det av egen mobiltelefon og er det ikke egentlig på tide å få kjøpe en BH??? Siste ble vekslet inn i en blå mascara, noe jeg syntes var helt forferdelig ille nok..

Når det er slik nå, i en alder av 6 og 4, hvordan skal det bli fremover?? Det er jo så man ligger våken og gruer seg. Hvor ble det av snørrklemmene og kosen med nattasang?? Vel, i dag fikk jeg nettopp fremtiden illustrert i all sin skrekk og gru. Det var så jeg nesten begynte å gråte faktisk. I allefall hikstet jeg på meg et alvorlig tilfelle av hjerteinfarkt og det som verre er. Eir har kost seg på besøk hos bestemor i dag. Der er søskenbarnet, opptil flere år eldre på besøk. Og en venninne av søskenbarnet. Og flere vesker med sminkesaker, innberegnet den blå mascara hun selv kjøpte i ferien.
For Eir et eldorado i utforsking av hvordan livet egentlig burde arte seg, helst NÅ!! Jeg klarte å avverge en hårfarging her på lørdag, men mulig jeg burde sagt ja til det.. For nå sitter jeg her og forstår at min lille klump av en førstefødt plutselig faktisk er blitt en selvstendig ung dame, med helt annerledes smak når det gjelder pynt og stæsj enn meg selv og jeg hører vår diskusjon om sju år.... "Du må jo selv innse at dette her er alt for mye Eir???" "Dette her?? Det er jo nesten ingenting!! Du er helt håpløs mamma, du har ingen smak i det hele tatt, du forstår ingenting!!!!!"

Et kort spørsmål på en søndag kveld...

Hei.

Er det noen der ute som har peiling på blomkål?? Altså å dyrke blomkål. Jeg har jo laget meg en liten kjøkkenhage. I beste Ingrid Espelig stil så tenkte jeg at "så jukser me litt".. Ikke med kruspersillen, jeg har sådd bladpersille. Satt små frø ned i jorda og det vokser ting opp. Men med blomkålen. Jeg kjøpte ferdige små søte blomkålplanter på gartneriet. Satte dem i samme bed som purreløken som jeg også kjøpte ferdig.. Slik så det ut den gang da...

Her ser dere Isa vanne mikroskopiske blomklplanter mens jeg og Eir er travelt opptatt med å plante salaten i slutten av mai....

Nærbilde av en stykk blomkålplante.

Vel, de var ikke søte og små der i kassen sin når vi kom fra ferie. De hadde elget seg inn på purreløken som stakkars nesten måtte krype langs bakken for å bli lengre. Svære blader, tykke blader, enorme stengler med rot ned i jorda. men om jeg så bruker lupe så ser jeg ikke snurten av en blomkål.. Skal det være slik? Kommer ikke blomkålen før senere? Har blomkålen rett og slett ikke manifestert seg, eller er alt håp ute siden vi ikke ser snurten av den ennå? I dag har vi bundet tråd mellom blomkålen og purren, slik at purren skal få litt plass. Jeg er jo redd at høstens grønnsaksuppe blir å bestå av blomkålblader med hull i, for det surrer veldig mange hvite små dyr rundt den blomkålen, og særdeles lite purre.

Blomkålblader som vennlig men bestemt er fjernet fra purren..

Forøvrig har jeg funnet et bruksområde til reddiken. Yme spiser den rå, rett fra bedet. Kan også fortelle at syltet reddik smaker greit nok men lukter noe aldeles helt forferdelig grusomt. Eller for å si det rett ut, noe inn i helvete helt for jævlig!! Etter at jeg og Henning i går kveld hadde saumfart huset etter den matsøpla som helt klart sto et sted i huset og råtnet fant jeg til slutt ut at synderen var min boks med syltet reddik som sto i kjøleskapet. Men som sagt, smaken var fin.. Men fra nå av får Yme gnafse i seg resten. Her bilder fra en velfortjent pause i hekkplanting. For å si det slik. Dersom hekken overlevde plantingen overlever den det meste. Sand, grus og stein suste rundt ørene på meg og Henning der Yme gravde hull. Hekkplanter ble løftet etter greiner, blad og dyttet ned både den ene og den andre veien. Men fint til slutt da..

Yr.no har jo spådd regn og atter regn hele uka og neste uke med. Men i morges skinte solen. Familien Didriksen ble klargjort i rekordfart og vi gikk en tur på fjellet for å se etter multer. Resultatet ble akkurat stort nok til at Yme får med noen i matboksen i morgen. Noen andre hadde nemlig vært og plukket de modne bærene før oss. Merkelig at flere folk vet om at multer fins... Men fikk tatt noen fine bilder da, og mamma er veldig stolt over å ha besteget et fjell.. Og jeg var ganske fornøyd selv, for Henning hadde vondt i ryggen så han tok sekken, mens jeg bar Yme. Og Yme er ingen fjær skal jeg si dere, mer en blåhval.... Nå har skodda lagt seg igjen og yr.no melder at den ikke letter før neste fredag, så da er det vel like greit at det er mandag og jobb i morgen...

Matpause

Dagens formiddagshvil ble tatt med utsikt til stavsundet

Mormor er med!!

Isa besvimte av all den friske luften..

Eir hadde hatt en venninne på overnatting. Venninna er en smule sprekere og er kjekk å ha som motor til våre late unger. Problemet er bare at ingen av dem har retningssans. Her på vei mot Sverige...

Yme spiser multer og jeg bærer..

Mormor!!