lørdag 8. mars 2014

Kvinnedagen

Hei.

På tampen av kvinnedagen kommer et lite innlegg fra denne kanten. 10 000 har gått i tog i dag i Oslo. Og mange fler totalt rundt om i landet. Det som endelig har fått norske menn og kvinner ut i gatene og engasjerte igjen er reservasjonsmulighet og kampen for fri abort....

Det er faktisk litt imponerende å se hva ensidig mediadekning et halvt års tid kan gjøre. En sak som er blåst helt ut av proposjoner og i tillegg er blitt et stort sammensurium av følelser, fakta, missoppfattelser, antagelser og synsing.

Jeg synes det er litt merkelig jeg, at det gås i tog for å forsvare noe ingen truer med å ta fra oss. Ja til reservasjonsmulighet er ikke det samme som Nei til selvbestemt abort. Det finnes rom i dette landet for "ja takk, begge deler" Men det er vanskelig å forsøke å si ja til reservasjonsmulighet uten å bli dømt som religiøs fanatiker, abortmotstander, mørkemann og det som værre er. Så man forstår jo at den siden har vært fraværende i debatten.

Jeg mener fortsatt at norges fastlegekorps har plass til reservasjonsleger. Med blandt annet delelister og opplysning til pasienter mener jeg at dette går an å få til uten at jenter blir krenket på noe vis.

Retorikken som har blitt brukt, om 16 åringer som må vandre fra dør til dør, kvinner som tvinges ut i kulde og mørke og det evinnelige mantraet om at legene nekter dem abort har brakt debatten langt bort fra det opprinnelige. Bort fra det det egentlig handler om. Legers mulighet til å følge sin samvittighet i spørsmål som omhandler liv og død. Retorikken brukes for å fremme følelser hos oss og det har gjort det så og si umulig å føre en saklig debatt tilbake. Det har også ført til at kommuneadministrasjoner over det ganske land nå sitter og skriver høringsuttalelser basert på følelser i stedet for fakta og hva som faktisk er mulig å få til. For hvilken kommune vil sende den stakkars 16 årige jenta ut i skammens ensomhet...

Men det er jo bra da at det går an å vekke det norske folk til engasjement. Og så er det vel slik da at flertallet har rett.. Tiden vil vise.

Men jeg er litt spent på om parolene vil være like mange og like sterke når det er retten til selvbestemt død det skal handle om. For at den diskusjonen kommer det er jeg ganske sikker på. Neppe i år, men om ti år, 20 år. Jeg kommer etter alle solemerker fortsatt til å være fastlege og blir vel på samme måte som de reservasjonslegene som begynte som fastlege for 20 år siden fortalt at "det er jo bare å bytte jobb om du ikke liker de oppgavene som inngår." Og om staten bestemmer at jeg skal være førstemann i linja til en selvbestemt død så blir jeg vel å gjøre nettopp det, bytte jobb altså. Men det er jo litt synd, for jeg tror jeg gjør en ganske god jobb der jeg er. Slik reservasjonslegene gjør i sin jobb i dag.

Jeg har forøvrig hatt en fin dag. Jeg og Isa og Yme har vært alene hjemme. Vi så Modig på DVD og vi har laget maskarpone og svisketerrin. Jeg har et grytebrød til heving og vi har sett på regnet og stormen som atter en gang ikke kom. Jeg tok aldri på meg forkle selv om jeg tenkte at jeg skulle. Håper dere også har hatt en fin dag, om dere har gått under parolene for noe dere tror på eller ikke.




16 kommentarer:

  1. Jeg synes dette er en vanskelig sak, antakelig mye grunnet vinklingen i media. Men jeg lurer på,e nting; det vil alltid være leger som er motstandere av abort, slik det vil finnes abortmotstandere i de fleste andre yrkesgrupper. Vil det ikke være bedre for pasientene å vite hvem man ønsker å snakke med, istedenfor å ende opp vis-a-vis en lege som ikke vil henvise? Vil ikke det å kunne søke opp en leges syn på denne saken på forhånd være bedre og spare kvinner for ekstra runder hos legen enn å ikke vite hva legen mener?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jo, og det ligger vel inne i forslaget fra regjeringen som er ute til høring at det skal være synlig når man velger fastlege om legen er en reservasjonslege. Og at pasienter som allerede står på listen til en reservasjonslege skal varsles om dette. Og jeg tror at mange pasienter også aktivt vil velge en reservasjonslege da det også i befolkningen er mennesker med dette livssynet.

      Slett
    2. Om en 60-åring velger en fastlege på bakrgunn av livssyn kun, da begynner det å bli komplisert. Jeg synes vi bør ha nøytrale fastleger som utfører den jobben de er satt til. Ja, de kan ha livssyn, meninger og holdninger på fritida, men om dette også synliggjøres på jobb, blir det vanskelig. Som pasient er vi "tvangsgifta" med denne legen og i stor grad avhengig av vedkommende. Om jeg ønsker en fastlege som stemmer det samme som meg ved kommunevalg, har samme syn på lokale saker, nasjonale saker og livssyn, kan jeg få det? Neppe. Og det er her det prinsipielt ligger for meg.

      Slett
  2. Dagen i går var ganske vond for min del. Jeg er lei meg på reservasjonslegenes vegne, og som livsverner opplever jeg det også som ganske trist å se en så sterk oppslutning om en lov jeg mener er grunnleggende gal, selv om jeg altså mener det er viktig å vurdere de to sakene adskilt. Og så er det også noe med proporsjoner og prioriteringer ...

    Men så har det også vært noen lyspunkter. De siste måneders debatt har ført til flere bekjentskaper og kanskje også venner som deler verdiene mine, og det er godt, ellers synes jeg det var morsomt å følge Ellen Hagemans forkleaksjon på Instagram gjennom dagen.

    SvarSlett
  3. Jeg er pinlig enkel. Det har jeg kanskje etter min veldig religiøse oldemor som sjelden gikk i kirken. når jeg spurte henne om hvorfor (da skolen hadde lært meg at alle kristne i det minste gikk i kirken på søndager) svarte hun rolig: Gud er ikke nærmere meg i kirka, Han er med meg overalt.

    Slik er jeg med reservasjonen til legene også. Jeg tenker at om en lege vil reservere seg mot abort og ulike prevensjonsmetoder er det vel ikke dermed sagt at legen er uskikket til å utføre sin legegjerning? Vedkommende bør kanskje ikke akkurat søke stilling i f.eks rådgiver hos Kvinneklinikken, jeg regner med at man har en viss selvinnsikt på egnede stillinger? Dessuten har jeg tiltro til at evt leger som reserverer seg kan henvise pasienter til andre og ikke tenne lys, finne frem egnet alter og ofre denne "ikke lenger jomfruelige sjelen" til helvetes forgård med legesekretærene som vitner?

    SvarSlett
  4. Grunnen til at folk reagerer så sterkt er at reservasjonsretten indirekte er et angrep på retten til fri abort som samfunnsakseptert institusjon.
    Fastleger har per i dag ikke lov til å praktisere henvisningsnekt. Muligheten til å reservere seg begrenser seg etter abortloven til å utføre eller assistere ved selve abortinngrepet. Jeg mener denne loven sikrer legers samvittighetsfrihet. Reservasjonsadgangen omfatter i dag ikke muligheten til å reservere seg mot å ta imot, skrive journal, klargjøre, stelle eller pleie pasienten under oppholdet eller mot å henvise pasienten til abort. Det er nettopp fordi det er en vesentlig forskjell på det å bli pålagt å utføre et inngrep, og det å henvise en pasient man har ansvaret for til en behandling pasienten selv har besluttet å få utført.
    Hvis leger skal kunne reservere seg mot å henvise, blir dette et stillingstagende som bærer i seg en fordømmende holdning overfor pasienten. Enkelte forkjempere for reservasjonsadgangsforslaget mener det er en styrke at kvinner da kan velge bort disse legene. Konsekvensen blir at disse legene unngår å overhode ha med abortsøkende kvinner å gjøre. Dermed blir det vanskelig å nekte andre faggrupper å reservere seg; f. eks. sykepleier mot å pleie pasienten, sekretæren på avd mot å organisere papirarbeidet rundt operasjonen, resepsjonisten å reservere seg mot å ta imot en telefon om abortforespørsel, anestesilege mot å delta ved inngrepet. Det er et farlig første trinn i en nedadgående spiral som kan uthule retten til fri abort og bidra til stigmatisering av kvinner som ønsker abort.
    De fleste leger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise til abort har hittil trolig valgt andre legeyrker for å unngå lovbrudd. Ved å åpne for at fastleger nå kan få mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort frykter jeg at flere leger med reservasjonsønske vil søke seg til nettopp fastlegeyrket, og at flere fastleger reserverer seg. Dette vil medføre at kvinner som velger å få utført abort, i stor grad må forholde seg til at den offentlige tjenesten som skal hjelpe dem å få gjort et lovlig inngrep de har rett til, signaliserer fordømmelse. Dette er ikke vår sekulariserte stat verdig.

    Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at hensynet til pasienten og hennes rettigheter, må settes foran en fastleges eventuelle ønske om å reservere seg mot å utføre en lovpålagt oppgave. Jeg mener myndighetene plikter å sikre at alle kvinner får rett til lik helsehjelp hos sin fastlege.

    SvarSlett
  5. Jeg har lest både tidligere innlegg hos deg, og satt meg godt inn i saken fra begge sider. Jeg har falt ned på at jeg er klart mot reservasjonsrett. Å hevde at mange har falt ned på dette bare som en følge av ensidig mediadekning synes jeg er ganske arrogant. Det at så mange faller ned på et annet synspunkt enn deg, betyr ikke at de bare følger strømmen...

    SvarSlett
  6. Hei.

    Da tror jeg at jeg har ordlagt med litt feil. Jeg har ingen problemer med at man er mot reservasjonsrett. Det forstår jeg godt at flertallet er. Det jeg har problemer med er at det settes likhetstegn ved å være for reservasjonsrett og det å være imot selvbestemt abort. Jeg mener man kan ha reservasjonsmulighet for leger men jeg er på ingen måte imot selvbestemt abort. Det er denne koblingen jeg mener er medieskapt. Å kjempe for reservasjonsmulighet er ikke det samme som om man vil fjerne abortloven. Men det blir vinklet slik svært ofte.

    SvarSlett
  7. Hvorfor tror du det er så viktig for KrF da? Det er neppe de få legenes samvittighet de kjemper så hardt for. Nei det er uthulingen av et grunnsyn.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, KrF kjemper for en samvittighetsfrihet som beskytter etiske minoriteter. I et post-kristent Norge blir spørsmål knyttet til samvittighets- og religionsfrihet høyaktuelt for KrFs velgere. Sagt på en annen måte er kampen for reservasjonsmulighet en kamp for at det fortsatt skal være mulig for kristne (og selvfølgelig andre etiske minoriteter, aktuelle eller potensielle) å jobbe og delta aktivt i samfunnet uten å måtte gå på tvers av egen samvittighet.

      Nå har jo også myndighetene sanksjonert reservasjonsmuligheten siden abortloven ble innført til senest 2009, og dagens leger utdannet seg og valgte spesialisering vel vitende om denne etablerte praksisen. At den så ble forsøkt trukket tilbake er betenkelig, dog ikke så problematisk som at man ved innføringen av loven ikke dannet en institusjon for å ivareta den nye rettigheten. I stedet ble leger pålagt å gi ett eneste svar, uten noen faglig-medisinsk vurdering til grunn, på abortforespørselen. Det er ikke praktisering av medisin, men byråkrati.

      Så kan man snakke om uthuling av et grunnsyn fra flere perspektiver, for abortlovens første paragraf understreker at det skal være et mål å holde aborttallene så lave som mulig, men det er ikke det grunnsynet som kommer til uttrykk blant proflerte motstandere av reservasjonsmuligheten. 8.mars-toget i år var en demonstrasjon av uthulingen av nettopp dette grunnsynet.

      Slett
  8. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva jeg tenker om dette, eller om jeg har noen tanker om dette i det hele tatt, men jeg får litt følelsen av at saken er blitt gjort til noe større enn det den er. Dette er jo en lov som så vidt meg bekjent fungerte utmerket i rundt 40 år før den ble fjernet så hvorfor skulle det ikke fungere nå? Tror mange setter det i sammenheng med religion og derfor frykter for abortloven, men jeg ser ikke at det er noen sammenheng i disse tingene. Jeg tror ikke det trenger ligge en religiøs overbevisning bak for at man skal være en reservasjonslege...

    SvarSlett
  9. I am extremely impressed along with your writing abilities, Thanks for this great share.

    SvarSlett