søndag 30. juni 2013

Lurer på om jeg overlever denne ferien....

Hallais... 

Sånn ferie er en smule farlig har jeg funnet ut. Her på østlandet har de kjempesvære mygger!! De suger ut alt blod du har og etterlater deg forsvarsløs, blodtom og svak. Og full av stikk.

Pappa er jo enig med meg og har kjøpt Aloveragele som lindrer litt, men mamma er håpløs. Påstår at slike stikk tilhører sommeren. Lett for henne å si, hun som aldri stikkes av en mygg. Jeg har jo typisk nok arvet pappas gener der da. Kunne vel heller fått arve de fine blågrønnbrungrønne øynene eller den lille søte oppstoppernesa? Neida, myggtiltrekkergenet var det jeg fikk. Fillern og æsj.

Natt til fredag kom en av de kjempemyggene seg inn på soverommet og stakk meg rett under øyet! Stakkars meg. Våknet med det stikket! Mamma var jo ikke noe bekymret, men pappa og mormor og morfar syntes da i det minste synd på meg! Legemammaer altså! Ikke en Zyrtec i sikte..

Vi dro til superfadderne. De er jo også leger. Og har til nå vært ganske omsorgsfulle. Så da jeg våkna på lørdag med kjempehevelse, ja jeg så knapt i det hele tatt tenkte jeg jo at noen av dem i det minste ville ta affære. 

"Er nok bare en lokal allergireaksjon. Litt varm i kinnet, men trenger ikke gjøre noe med det der" 

Hva skal til sier jeg???? Leger i fleng, men bryr noen seg? Pappa var bekymret.. Jeg la meg til å sove i flere timer bare av ren skuffelse. Mamma kom i det minste å sjekka at jeg ikke hadde feber.. Etter at pappa sa hun skulle. 

Etter at jeg våkna plukket jeg litt blomster til pappa. Spiste litt smørblomster, siden jeg ikke fikk noen medisin av mamma og det hjalp! Det slutta å bli større rundt øyet mitt.


Litt senere datt jeg på tryne i ei steinhelle og da ble endelig mamma litt bekymra også, jeg ble jo så trøtt i vogna etterpå.. Merkelige greier. Å kose seg i vogna, med sutt og pledd og koselige regndrypp på kalesjen.. DA blir mamma bekymra.. 

Gikk bra da. Og nå er det bare et drøyt døgn til vi begynner å kjøre nordover så jeg har håp om at jeg skal klare meg til jeg kommer meg hjem og i barnehagen der det er profesjonelle folk som tar vare på meg!

Isa er foressten også sur på mamma. Mamma sier at man MÅ tippe litt dersom man skal lære å sykle. Det syns ikke Isa...


7 kommentarer:

  1. Jeg har sympati når deg gjelder myggen (og kleggen og knotten og alle disse blodsugende og bitende vesene). Jeg er født med det tiltrekkingsgenet og sier bare; stakkars Yme!!!

    Dere må ha god tur hjem, og du Yme; kanskje du skal minne mamma på at hun ikke skal legge igjen lommeboka si på en rasteplass. Sånn for sikkerhets skyld mener jeg;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Blir en liten uke i Trøndelag og satser på snillere mygg der.. Og tro meg, pengeboka ligger godt innelåst i hanskerommet når vi er på biltur heretter..:)

      Slett
  2. Snill mygg i Trøndelag? Det må være lokalt, den myggen som er der jeg er er aldri snill! Men mulig den ikke bryr seg om andre så lenge jeg er her!

    SvarSlett
  3. All sympati til Yme. Myggen (og klegg og knott..) elsker meg, dog elsker ikke jeg dem like mye. Det klør og det svir. Takke meg til xylocain, uten den hadde jeg nok ikke fått sovet om nettene.

    SvarSlett
  4. Det er ikke å bli kloknpå om mammaen blir bekymret eller ikke, så jeg sender litt sympati ;) ha en fin tur hjemover!

    SvarSlett
  5. Ajajaj! Ja, det er beroligende for andre mammaer når doktorer tar det rolig. Så takk! God biltur nordover da!

    SvarSlett
  6. Jeg sitter her og klør på en haug med stikk selv her jeg sitter og leser om dine. Myggen i Frankrike er akkurat like dumme som i Norge kan jeg fortelle deg! Og jeg tror ikke mammaen din synes særlig synd på meg heller.. selv om jeg synes hun absolutt burde syns litt mer synd på oss!! ;D

    SvarSlett