lørdag 3. november 2012

På helsa løs...

Hei.

Gårdagens natt begynte egentlig sånn i ti-tida i går kveld. Da var det bare å ta Yme opp for han bjeffet og pep og var i det hele tatt i en lurvete forfatning. Etter en stund i fanget fikk jeg lirket ham bort i sofaen slik at jeg kunne krype ned i kjelleren og blogge litt. Man prioriterer jo tross alt de viktige tingene.

Akkurat da jeg hadde trykket på siste tast i blogginnlegget ropte Henning at jeg måtte komme opp. Eir var da kommet ned, 39,5  temp og hadde forferdelig vondt i hodet. Så vondt i hodet hadde hun faktisk at jeg med en gang så en zebra som årsak til de galopperende hovslagene utenfor vinduet.
Tanker som hjernehinnebetennelse, subaracnoidalblødning, hjernesvulst, sepsis og det som verre var raste gjennom hodet og siden ungen hadde hatt feber i hele 40 minutter vurderte jeg sterkt å ringe legevakta..

Etter en tur på do for å roe nervene forsøkte jeg allikevel med en paracet (til Eir altså) og etter tre runder med svelging og fire brekninger senere sov hun søtt på sofaen, mens Yme som nå var i storform spilte Ficher Price spill på Ipoden mens vi så Grand Designs på opptak for å se at det finnes galere mennesker enn oss der ute. Har også luksusfellen på opptak for også der å hente trøst...

Så var det leggetid. Etter en liten diskusjon om hvem som skulle ende opp i skuffa i natt gikk Henning tapende ut av kampen og havnet inne hos Eir. Jeg selv skulle holde fortet med Yme. Et kvarter senere kom Eir inn. "det er helt umulig å sove mamma! Pappa snorker!!" Etter å ha vurdert min datters allmenntilstand sto det klart for meg at hun på ingen måte hadde styrken som trengs i albuene på daværende tidspunkt til å stoppe denne snorkingen. Jeg trådte derfor hjelpsomt til og forsøkte å avhjelpe situasjonen.

Har dere noensinne forsøkt å få liv i en skapning som 1: har et kraftig underskudd på søvn pga uker med syke og våkne barn, 2: akkurat har havnet ned i dyp søvn og 3: ikke har noen intensjoner om å våkne....?? Etter et visst slit klarte jeg alikevel oppgaven og la frem problemet. Ikke akkurat pent, men tidspunktet og omstendighetene tatt i betrakting, klart og informativt! "Du snorker, Eir får ikke sove!" Svaret jeg fikk var ikke helt det jeg var ute etter: "Ja og hun ligger her og skjærer tenner!!" før alt jeg så var en rygg.

Man vet når slaget er tapt så jeg tok med meg puta og dyna til Eir tilbake på vårt rom der hun og Yme nå lå side om side og snorksov.

Natten ble så videre tilbrakt en tredjedel liggende med to unger som kappes om å snorke høyest inn i øret mitt, en tredjedel sittende med en skrikende Yme på fanget og en tredjedel sittende med en sovende Yme på fanget.

Akkurat da Henning lukket igjen ytterdøra og dro på jobb sov vi alle tre dypt og våknet halv ni. Da var Eir helt overbevist om at hun var frisk og klar for å dra til Bodø på "Barnas idrettsdag"  Om jeg er dårlig mor eller en dårlig lege får diskuteres. Jeg og Eir har i allefall kost oss i Bodø i dag på barnas idrettsdag og mer om det ved en senere anledning for nå er det noen minutters kos i sofaen før det atter en gang er natt. Tror jeg velger meg skuffa i natt gitt.. :)




3 kommentarer:

  1. Huff ikke meningennå sitte her å flire men du skriver så levende og jeg kjenner meg så godt igjen. Håper denne natten blir bedre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, enn så lenge lover det bra, ingen bjeffing fra loftet... :)

      Slett
  2. Jeg tror ikke du er verken en dårlig mor eller lege. Jeg håper denne natten har vært bedre for dere enn de foregående. Heldigvis holder jeg meg stort sett frisk og rask.

    Cecilie

    SvarSlett