lørdag 24. august 2013

Sær i matveien.

Hei.

Dette med unger og mat har jeg skrevet om en gang før. Det er ikke bare bare...

Det går gjerne litt sånn i perioder. Per tiden så er vi inne i ellevte måned at "jeg liker ikke pasta-perioden" hos Eir. At den kom samtidig med at vi er inne i den ellevte måneden av "jeg elsker pasta over alt på jord og trenger egentlig ikke spise NOE annet-perioden" til Isa er jo ikke akkurat veldig praktisk.

Før var tomatsuppe med kokt egg det beste og mest fantastiske Eir visste. Nå skal det være blomkålsuppe. Dere kan jo tenke dere hva Isa mener om dette... Hadde det ikke vært for sprøstekt bacon og brødkrutonger så "hadde æ sulta ihjæl når ho Eir får bestæm middag!!"

Saus har vært bannlyst i minst fire år her i huset, bortsett fra hos faren som MÅ ha saus. Men nå er vi inne på et spor der enkelte sauser faktisk kan prøves og spises dersom den legges i en fin dam der helt for seg selv på tallerkenen og man kan dyppe de andre ingrediensene i den. Men gud forby at den sausen renner bort på kjøttet eller noe slikt. Da må vi sporenstreks bytte tallerken og starte prosessen på nytt.

Jeg har hørt at enkelte unger liker maten most og bladet. IKKE, jeg gjentar IKKE prøv deg på noe slikt om du får mine på besøk. Det er kun det siste halve året at Eir så mye som har sett på en porsjon lapskaus... Her skal man ha ingrediensene i store biter og gjerne i totalt avskilte soner på tallerkenen. Isa er om mulig enda verre. Hun skulle nok helst sett at hun fikk en tallerken til hver ingrediens. Etter nøye vurdering velger man seg så dagens ingrediens, spiser kun denne og lar resten ligge.

Yme går en god skole. Til tross for det, så liker han faktisk både brokkoli og blomkål. Det gikk en tid før jeg oppdaget det for av gammel vane holdt jeg lenge tallerkenen hans kjemisk renset for grønnsaker slik som søstrenes. Han har til nå være en fornøyd kar ved matbordet som spiser det meste, bare det er i biter. Og ikke for varmt... Helst kaldt.. Iskaldt...

Vi har den siste tiden vært inne i en "jeg klarer fint å spise selv mamma selv om det ikke ser slik ut-periode" når det gjelder Yme. En "jeg må jo klare å få denne biten inn på gaffelen, fillern der datt det av, ja da kan det være det samme-periode"
Helst skal jeg ikke befinne meg i nærheten i det hele tatt og dersom jeg prøver å stikke handa bort til tallerkenen, for eksempel for å dele opp poteten er det med livet som innsats. Han har fått en imponerende kraft med gaffelen... Og det gjør urlite granne vondt når den står i handryggen din...

Det er litt problematisk dette, for det er jo ikke enkelt for en liten tass å få hele poteten inn på gaffelen for så å forsøke  stappe den inn på tvers i munnen. Men hvis jeg skjærer opp maten kommer det et brøl en løve verdig og så et søtt "ferdig!!!!" og så hives tallerkenen langt, langt bort. Bordmanerer??? Finnes ikke.

Den siste uka har vært en kamp. Jeg har forsøkt å dele maten i biter, servere med et smil og Yme har svart med full inntaksstopp. Han har ikke spist noenting! Ikke middag, ikke kvelds. Heldigvis tror jeg at han har spist i barnehagen. Jeg har forsøkt å servere maten hel, men det ser ut som om at dersom han ikke får smøre på skiva selv så kan det være det samme. Eller øse opp fra kjeler og fat.
Han godtok en skive her om kvelden. Med Nugatti, pent plassert foran TV mens han spiste.. Følte meg som en fantastisk mor som tydde til slike midler.. jada...

Vel, i går plasserte jeg en yoghurt foran ham og gav ham en skje. Sto en meter unna og lot ham rive av lokket selv. Lukket øynene og lot det stå til... Gulv kan jo vaskes.... Klær likeså. Og disse bildene er tatt godt ned i boks nummer to.... Griser jo nesten ikke jo.. Skulle gjort dette lenge før.. Ungen spiser!




Men i går kveld og i morges var det stopp igjen. Ikke en bit forvillet seg inn over leppene. Det hjalp hverken at jeg serverte brødskiva hel, satte meg tre meter unna og lot ham ha en vanlig kopp å drikke av...

Men så løsnet det vet dere. Vi har vært ute i dag. Henning har snekret en sandkasse og jeg og Yme hjalp til med å få den på plass. Dette medførte en del graving og interessante funn..

Se der!!! Der!!! Der!!!


Dette må testes!

Mark!!!

Mmmmmm, deilig ja!! Kan du ikke gi meg sånne mamma?? Helst rå med litt jord på..


Er deres unger sære i matveien? Har de nykker og hvordan, hvordan, hvordan får dere "jeg vil ikke ha pasta-perioden" til å gå over??

10 kommentarer:

  1. Min 12 åring har det siste året begynt å legge fra seg at frø i brød er uspiselig. Det startet i barnehagen, som er farsott og har sittet i siden. Ellers så har han jo hatt flere, "vil ikke spise det" som har kommet og gått. Jeg har nok vært litt streng på at han må smake men velge om han vil spise... Alt blir bedre etterhvert :) Heldigvis så gjør det ingenting om de hopper over et måltid i ny og ne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Frø i brødet går bra her i perioder, så er det kun polarbrød som gjelder før de igjen spiser alt.. Vi prøver også å "smake, men ikke nødvendigvis spise eller like" og det går som oftest greit..

      Slett
  2. Ungene mine spiser kun hamburgerrygg som pålegg nå om dagen, skulle jeg gå tom er det fullstendig krise. De kan jo ikke spise salami som Jacob spiste hver dag i hele fjor eller leverpostei som Ingrid spiste hele forsommeren. Det går liksom ikke ann å like mer enn 1 pålegg om gangen

    SvarSlett
    Svar
    1. Ohhh ja, Skrekk og gru for den dagen det ikke finnes kokt skinke og leverpostei i kjøleskapet...

      Slett
  3. Hehe, så herlig skrevet! Flirte godt :D Jeg har ei jente på 9 måneder, og merker allerede tydelige tegn på sære matvaner. Kattehår spises gjerne, men vanlig barnemat på glass er æsj! Det funker best å gi biter som hun selv kan stappe i munnen. Hvis ting blandes er det godt mulig at det spyttes ut igjen. Kan bare ANE hva jeg har i vente i årene fremover :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Jepp, du kan glede deg til diverse perioder fremover ja. Den første er den berømte "ikke rør maten min, jeg kan spise selv" Veldig morsomt....

      Slett
  4. Min (snart) 4-åring er ekstremt kresen og lever helst på brødskriver med leverpostei, rekeost eller kaviar. Middag bare fnyser han av, ketchup liker han annenhver dag, og da skal det være en dæsj på hvert bit. Den biten skal helst være pølser eller hamburger. Med lompe, eller vent litt, han liker ikke lomper lenger nå. Det er brød det skal være nå..ja, og sånn fortsetter det :P
    !-åringen derimot - en riktig feinschmecker som spiser alt han får. Fra sushi til grøt. Sålangt er det kun selleristang han ikke liker. Og det skjønner jeg godt. Jeg nyter det så lenge det varer ;)
    Btw - elsker bloggen din, får meg en latter hver gang :)

    SvarSlett
    Svar
    1. En dæsj på en bit er kjent ja. ALternativet er en stor dæsj som ligger for seg selv som ting kan dyppes i...Nyyyyyyyyyyyt ettåringen din så lenge det varer...

      Slett
  5. Hahahaha, fantastisk! Vi har en særing og en som mer enn gjerne spiser gråstein til middag. Det blir spennende å se hvor sistemann legger lista.... ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Får jo i det minste i seg litt mineraler på den måten.. Men spørs om tannlegen blir fornøyd i lengden.... :)

      Slett