torsdag 15. august 2013

Samme behandling på legevakta? Tror ikke det..

Hei.

Klokka 01:55 i natt satt jeg på kontoret. Da hadde jeg slept meg opp av senga klokka 01:35. Klokka 01:09 ringte telefonen. For de som ikke forstår det så hadde jeg vakt i natt.

Etter en kort rådslagning med AMK sendte jeg ut ambulansen for å hente en pasient, jeg beregnet tiden til de skulle være på kontoret og sov i 15 minutter før jeg dro. Yme hadde akkurat sovnet nemlig og det var usedvanlig varmt og godt under dyna med tottelottene hans som varmet magen min mens han snorket i øret mitt.

Tottelotter eller ei, plikten kallet og da jeg 01:55 satte meg ved pulten min på kontoret leste jeg noen blogger for å få tiden til å gå mens jeg ventet. En blogg traff meg midt i magen. Den var nok ikke myntet på meg, men jeg følte sterkt at det som ble beskrevet der har jeg ikke lyst å være en del av. Alikevel er jeg det.

Diaperdiva (som til vanlig skriver en usedvanlig trivelig blogg som jeg leser med stor glede) hadde vært på legevakten natt til mandag. Det var slett ingen trivelig opplevelse. Ganske så ille var den. Og har dere ikke lest det så gå inn på linken.

Legevakt kan det sies så mangt om. Jeg skal ikke legge ut om hva jeg mener om størrelser på legevaktsdistrikt, arbeidstider for leger i vakt, lønn, interkommunale legevakter, tre-to og endelte legevakter. Ei heller skal jeg hverken forsvare eller kritisere menneskene som jobber på andre legevakter. Men jeg skal prøve å dele mine tanker om hvorfor jeg synes vi gjør en god jobb, nettopp på legevakt.

Legevakt er ment å være en beredskap for mennesker som blir akutt syke etter at legekontoret og fastlegen har slokket lyset og gått hjem. Legevakt er ikke ment for mennesker som synes det er dumt å ta fri fra jobb for å besøke legen i arbeidstiden og derfor finner det mer praktisk å gjøre unna legebesøket etter klokka fire. Legevakta skal ikke være et "servicekontor" der folk skal droppe innom fordi det passet slik i dag. Derfor må noen sile ut hvem som skal slippe inn på legevakt. Men dette må gjøres med folkeskikk og en forklaring. "Nektet hjelp på legevakta, fikk antibiotika hos fastlegen neste morgen!" Jepp, det er slik det skal være det, med mindre de timene i mellom skilte liv eller død.

Det betyr ikke at man ikke kan behandle alminnelige sykdommer på legevakt. Det skjer svært sjeldent at noen dør av å vente til neste dag med en urinveisinfeksjon, men det kan bli et forferdelig ubehagelig døgn for personen. Barn som har hatt feber i et døgn og som har nesa fullt av grønt snørr og som spiser dårlig, men drikker godt og som leker greit trenger sjeldent å se en lege. Men de kjemperedde foreldrene trenger antakelig å både se og snakke med en.

Vår portvokter er AMK. De tar imot telefonene fra folk som ønsker kontakt med legevakta. De stopper de som glemte å få sykemelding da de var hos legen, de som skulle ha hatt en resept på allergimedisin eller de som har hatt vondt i skuldra i fire uker og nå gjerne skulle vært undersøkt. De får beskjed om å ringe oss dagen etter. Jeg håper de får den beskjeden med folkeskikk og god forklaring.
De andre, alle klare tilfeller og alle de det er den minste tvil ved slipper de igjennom. Og det funker. Og de tingene som sitter og venter i syv timer på legevakta i Oslo fordi det ikke ansees som alvorlig, de tingene som stjeler en konsultasjon som egentlig ikke ender opp med noe annet en et råd, de tingene som dermed gjør at andre må vente 20 minutter lengre.. De tingene løses gjerne med en telefon her hos oss.

Når det virkelig gjelder drar vi ut med ambulansen. Det hender da rett som det er at en lege står langs veien og venter på å få skyss hjem igjen fordi pasient og ambulanse er dratt til sykehuset, men det har vi tid til. Noen ganger kjøres vi hjem av drosje, noen ganger av snille pårørende, et par ganger har jeg måttet ty til svigerfar og jeg har så menn blitt kjørt hjem av politiet. Det tar seg jo dårlig ut en sen lørdangsnatt, men jeg kom da hjem. Pasienten derimot slipper ekstra transport, har blitt avklart og sendes dit han skal og om sykehuset lar pasienten ligge i mottaket så er det i allefall ikke vi som har forsinket behandlingen.
Av og til kommer helikopteret. Gutta i grønn dress kommer løpende og tar over det meste. Fantastisk de aller fleste ganger, litt irriterende noen ganske få ganger når man faktisk mener man har kontroll på ting..




Legevakt her er mye logistikk. Er det best med båt eller bil, er det sykehus eller sykehjem som er best, trenger vi ambulansen egentlig, og igjen, kommer jeg meg hjem da eller bør jeg kjøre etter i egen bil, i allefall til krysset slik at de kan slippe meg av der på tur til byen? All logistikken går ut på å gjøre ting raskest og best for pasienten.

Som i natt. Der man i byen (nå har jeg aldri jobbet på en svær legevakt som i Oslo så unnskyld meg om jeg gjetter feil her) ville fått pasienten inn på et undersøkelsesrom. Sykepleier ville raskt funnet ut at dette ikke var noe som hastet veldig, og sannsynligvis ville noen slippe foran i køen. Blodprøver ville blitt tatt og analysert, det tar litt tid, men enklere for legen å finne diagnose da så klart.. Kanskje man til og med ville tatt røntgen av pasienten. Etter en tid, uvisst for meg hvor lenge ville en lege undersøkt pasienten og kommet frem til at pasienten ikke kunne sendes hjem. Diagnostisk tror jeg de ville funnet det samme som jeg. Gangen videre kommer an på om stedet har kommunalt akutt døgnopphold eller ikke. Enten blir det sykehus eller en seng på det kommunale. Jeg håper og tror at alle i denne kjeden ville behandlet pasienten vennlig, empatisk og respektfullt, men jeg tror det ville tatt tid. Jeg vil tro vi nå er godt ut i morgentimene...

Vel, hos oss satt jeg som sagt å leste blogg, dog hadde jeg åpnet Winmed og oppdatert meg på tidligere sykdommer. Når jeg så ryggelysene og hørte ryggealarmen på ambulansen gikk jeg og åpnet døra slik at det var klart til å trille inn på undersøkelsesrommet.

Pasienten kjenner jeg godt, humoren er fantastisk! Så også i sene nattetimer. Jeg tok en blodprøve. Den gav meg intet svar. Jeg klødde meg i hodet og fant ikke helt ut av det. Av og til blir doktorer litt rådville. Det var dyktige folk på ambulansen i natt. De stilte konstruktive spørsmål. Både til meg og pasienten og samarbeid gjorde at vi nærmet oss et svar. Hos oss drar ikke ambulansen når pasienten er trillet inn. De må jo vente for å se om de trengs etterpå...

Jeg ruslet inn på sykehjemmet. Der satt det to trivelige damer som allerede på eget initiativ hadde gjort klart et rom i tilfelle det skulle trenges. Jeg gav dem instrukser og medisiner fra skapet vårt. 10 miutter senere var pasienten i seng, i trygge omgivelser.

Ambulansesjåføren er vikar her, jobber og bor i en by.... Det varmet meg i hjertet når disse ordene kom: "denne servicen kommer jeg aldri til å oppleve hjemme". Ikke fordi jeg ikke unner sjåføren servicen, men fordi vi her kan gi noe man ikke klarer der de har "alt". De har røntgen, de har avansert lab, de har skadestue og de har flere sykepleiere på jobb. Alikevel tror jeg at vi klarte det bedre. Vi klarte å gjøre det slik det BØR og SKAL gjøres overalt, også i byen.

Klokka var blitt 02:55. Jeg innså at jeg kom til å trenge litt ekstra tid på morgenen så jeg skrev ferdig en erklæring jeg visste skulle hentes før ni og som jeg egentlig planla å gjøre på morgenen.. Jeg hang en gul lapp på skjermen til sekretæren. "Var her i natt, kommer klokka ni!"

Så dro jeg hjem. Tottelottene til Yme var fortsatt varme, kinnet også når han kavet seg bort til meg for å erklære at han nok trengte en flaske. Når den var tom konkurrerte han og Henning om hvem som klarte å snorke høyest. Etter en velplassert albue i siden på Henning vant Yme suverent. Halv sju sparket jeg begge to ut av senga og sov videre til ti over halv ni. Ni var jeg på kontoret og leverte vakttelefonen til min kollega.

I ettermiddag har jeg og Henning bygget platt utenfor fremsiden av huset. Vi har nå faktisk en trapp som ikke består av paller. Henning er så flink! Og jeg brukte tømermannsblyant en hel gang og holdt planken mens han saget.

Ambulansen har kjørt forbi hele tre ganger med blålys. Noen har vakt....

23 kommentarer:

  1. Jeg leste også om legevakten i den store byen. Jeg er helt sikker på at det er de mer bygningsmessige forholdene som er det største problemet. Så til tross for at det sikkert er et høyt faglig nivå på helsearbeidet, så blir opplevelsen av helsetjenesten negativ.

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt klart at elendige lokaler spiller en stor del. Men tror nok at noen organisatoriske grep i legevakt ikke er helt feil.

      Slett
  2. Eneste feilen jeg ser i fremstillingen din er at man ikke kommer inn på noe undersøkelsesrom med det første. De gangene jeg har vært på legevakta, så får man pent vente til en lege har tid til å se på deg og så kan h*n fortelle hvilke prøver som må tas.

    Vi bruker legevakta lite. Det har vært for å få medisin mot øyekatarr et par ganger fordi det er umulig å få en time hos fastlegen, og de heller ikke vil skrive ut uten en konsultasjon. Heldigvis krever ikke lenger barnehagene at behandling er satt i gang, så da slipper vi det :-)

    Jeg er veldig for at man skal bruke fastlegen. Men jeg har flyttet litt og hatt litt forskjellige fastleger. En lege hadde jeg etter en måned fremdeles ikke fått svar på telefonen. En annen jeg hadde fortalte en pasient at han hadde fullt den dagen, men at han eventuelt kunne komme på legevakta når han hadde vakt på kvelden. Den legen jeg har nå har reservert det meste av dagen til akutt-timer. Det funker bra så lenge du ikke har noe som ikke haster... Etter ferie og helligdager er det spesielt vanskelig å få time. Så det er ikke bare å si at man skal ta kontakt med fastlegen dagen etter. Det er ikke alltid det funker. Men bruker virkelig folk legevakta fordi "det passer best sånn i dag"?? Skulle tro terskelen ble ganske høy når du blir sittende minst 2-3 timer å vente...

    Nå bor jeg på et mindre sted, og det er sjelden særlig lang ventetid på legevakta. Jeg føler at vi opplever forskjellig service der og i byen. Jeg mistenker at den største grunnen er antall personer som kommer innom. Man blir litt gretten av å sitte å vente noen timer når man har vondt. Og da er det ikke så rart om de som jobber der blir både slitne og sure også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for lang og god kommentar. Det er mye rart som kommer på legevakt. Noen bruker også legevakta fordi det er mer praktisk å ta ting på kvelden. Men det er heldigvis ikke så mange av dem, men dette problemet er nok større i byene enn her. Jeg ser for meg at i byen ser man på legevakt mer som en serviceinstitusjon for folk. Noe på siden av fastlegen, noe man kan bruke når fastlegen ikke svarer eller lignende. Det er noe fjernt og upersonlig.
      Her vet folk at når de ringer legevakta så treffer de enten meg eller min svenske kollega. De må hente oss ut fra middag eller seng eller hva det nå enn er. Det er helt greit, det er jobben vår, men jeg tror at ved at legevakt blir litt mer personlig, det vil si, legen på vakt er noen de kjenner, vet hvor bor og i det hele så blir terskelen litt høyere for hva man bruker legevakt til. Og det mener jeg er rett.
      Vi er jo også fastlegen til de fleste slik at vi vet utmerket godt at det straffer seg å være utilgjengelige på dagtid, da blir det mer på vakt, så vi forsøker å ta unna det vi kan på dagtid. Skjeldent at noe må vente. Med mindre det helt klart kan vente da.
      Øyekatar er helt ok å behandle på vakt, har jeg også gjort, men kommer litt an på graden da :)

      Slett
  3. Jeg leste en gang at man skal se det som noe positivt om man må vente hos legevakten, fordi da dør man ikke med det første! Man skal heller synes synd på personen som blir trillet inn med høy fart og får behandling først, fordi han er i ekte livsfare.

    SvarSlett
  4. Eg er så glad nokon har vakt! Eg har ikkje testa ut legevakta i sommar, men kva som skjer når nokon blir akutt sjuk PÅ sjukehuset, fekk eg nærkontakt meg... Eg fulgte mamma til ein legetime på lokalsjukehuset, då ho vart veldig dårleg av noko anna. Vi fekk fart i ortopedane!!! Eg var "klegg" på akuttmottaket, spurte og masa og prøvde sette krav, eg fekk det som eg ville, ho vart innlagt.Eg møtte verdast beste sjukepleiarar då eg som dotter ba om hjelp i heimen, det er tungt å innsjå at foreldre ikkje klarer alt lenger...og vanskeleg å be om hjelp. Då vi kom heim, sto heimesjukepleien på døra etter 30 min, "kva kan vi gjere?" Vi fekk snakka og funne fram til ein stad å starte, og då dei såg at det ikkje gjekk, skaffa dei avlastningsplass. Og då er det fint på ein liten stad, dei kjenner kvarandre("du veit, det var dotterdotter til xx som var her idag")vi veit og dei veit, og samarbeidet går. Tenkjer litt at slik blir det ikkje for meg, som bur i storby...men det er lenge til! Eg er så glad nokon er der, når ein treng det mest!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint å høre at det fungerer slik det skal!!

      Slett
  5. Det var hvertfall IKKE myntet på deg!!;) For er det EN lege jeg BARE tror godt om.. så er det DEG! :)
    Så interessant å høre hvordan ting foregår ute i distriktene!! Og hvor lite søvn en lege i nord kan klare seg med!? ;)
    Jeg har flere historier som irriterer meg langt inn i benmargen når det gjelder hvordan helsevesenet behandler pasienter..
    Feks. så har jeg en søster som har kronisk migrene (om det er det det heter?!) Thomas (mannen min;)) kjørte henne, hun ble sendt fra ene stedet til det andre, spyende av smertene, og ender opp på Ahus. Ingen smertestillende før hun skal undersøkes av legen. Timesvis tok det. Hun blir plassert først PÅ GANGEN. Så på et rom der sykepleier sier de må ha lyset PÅ, for den andre pasienten på rommet.. skulle lese!!! Og at migreneanfallet trives bedre i mørket (med smertestillende) det var det ingen som brydde seg om.
    Mormora mi, på 92 faller å slår hodet og armen i jula. Vi ringer legevakten.. Nei hun får ikke komme, de har ikke tid!! Ringer sykehuset.. nei dere må til legevakta!! Etter litt om og men, får vi komme rett inn til sykehuset. Hodet trengte bare et par sting. Armen er knekt. AV!! Og DET hadde de ikke TID til på legevakten. Ser jo at det er et bemanningsspørsmål, men allikevel, det skal ikke være mulig! Service, respekt og kunnskap.. ikke helt prioritert overalt i norsk helsevesen.
    Oi, nå fikk du all frustrasjonen min her.. Og det var ikke rent lite heller!
    Jeg er veldig glad for at det gikk bra med pasienten din!! :)
    Og det forundrer meg ikke det ambulansesjåføren sa.. at dr.Didriksen, hun KAN dette med service!
    Skal ikke bare flytte til Oslo da, og rydde litt opp i kaoset! Vise dem hvordan det skal gjøres!! ;)))

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare øs frustrasjon du. Høres ut som om dere har vært skikkelig uheldig i møte med helsevesenet. Slik som du beskriver skal det ikke være. Den dagen jeg flytter til Oslo kommer h.... til å fryse til is.. For å si det mildt, jeg er ikke noen urban skapning..

      Slett
  6. Fin fremstilling! Jeg tror du har rett i at mange ser på legevakta som en serviceinstitusjon.. I hvert fall har jeg truffet på slike de (få) gangene jeg har vært på legevakten her i Oslo.. Når sant skal sies irriterer jeg meg mer over de ventende som irriterer seg hele tiden, enn over selve ventetiden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skulle inn og skrive noe i samme stil som du - så da kikker jeg bare på klokken og takker, mens jeg signerer og stuper i seng. ALL ære til leger, helsevesenet og de som jobber i omsorgsyrker. De aller, aller fleste gjør en fantastisk jobb.. :)

      Slett
  7. Neste gang jeg skal på legevakten så ringer jeg bare deg! :) Jeg har heldigvis en fantastisk lege som har kort ventetid, har god tid til deg når du er inne og som alltid husker å spørre hvordan det går med mann, barn, arbeid og hvordan det gikk med forrige medisinske problem jeg hadde. Tenke seg til- og det midt i Bergen by! :) Hun jobbet på Universitetet en stund så jeg var uten henne i to år og det var et mareritt. Traff henne igjen på flyplassen og hun hilste på meg som om jeg var en nær slektning! Ble helt rørt jeg og var sjeleglad da hun startet praksis igjen! :) Jeg er sikker på at du er en sånn lege! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror de aller fleste er svært fornøyde med fastlegen sin. Godt er det å høre i allefall.

      Slett
  8. Vi bor ikke på et stort sted, men det er 3 tettsteder som sokner til sammme legevakt. Og vi har KUN dårlig erfaraing derfra desverre. Og legevakten i nabobyen er like dårlig.

    Storebror var så forstoppet at han stod i bro når han var liten, og vi kunne SE at magen jobbet på utsiden av kroppen hans. Vi var der 3 ganger før de hjalp oss, og da sa han legen som var på vakt at det var godt vi kom da for han burde vært innlagt så ikke tarmene skulle få skader!!!!! Greit sint mamma da ja...

    I nabobyen kommer du ikke inn om du sokner til den andre legevakten, da må du kjøre 1,5 time til din legevakt for så å bli sendt til nabo byen!! Så når 3 åringen var 8 mnd og ble skoldet av varm suppe pga en uproffesjonell servitør løp jeg inn på akutten i stede og forlangte å komme inn. Jeg stod å så på at huden kokte av den lille hånden, så jeg skulle IKKE bli sendt hjem for så å få henvisning videre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Huff, ikke gode historier å høre. Slik askal det ikke være.

      Slett
  9. Jeg har utelukkende positiv erfaring med legevakten (i Oslo ja, tro det eller ei!) - de få gangene vi har vært der med barna eller på egen hånd.

    Synes generelt at vi er heldige som har det helsevesenet vi har i Norge, selv om det (særlig i disse valgtider) alltid er mye klaging (og sikkert også med rette, for mange). Dere gjør en god jobb!! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du har gode erfaringer. Det er jo helst det alle skal ha. Tror nok de aller aller fleste i helsevesenet gjør sitt beste, det er mer rammene man har å jobbe i so mer problemet.

      Slett
  10. Dette var lesning som gjorde meg glad :) Stå på!

    Fin ukesstart!
    Her sniker jeg meg til litt blogging, mellom litt jobbing *fnis*
    klemklem

    SvarSlett
  11. Du har helt rett, vi har en veldig bra legevakt her. Og du, du er super :-)

    Hilsen både venn og pasient

    SvarSlett
  12. Reis til en storby og få en realitycheck, det er TRAVELT og man har simpelten ikke tid til å sette seg ned å godsnakke og "dulle" med pasientene. At vi trenger en logistikkforandring mener jeg heller ikke, det fungerer bra og vi får gjort mye. Med mindre du har jobbet noen år på akuttmottak eller legevakt i en storby noen år, så er du ikke i posisjon til å uttale deg om hvordan det skal være. Forøvrig et fint innlegg ellers. Hilsen sykepleier i ambulanse, legevakt og akuttmottak i Bergen.

    SvarSlett