lørdag 8. desember 2012

Hva jeg ikke får til av juleting og tang..

Hei.

Enkelte juleting er bare mer komplisert enn andre. Inspirert av et bilde jeg så hos Livets små øyeblikk kommer et knippe eksempler på hva jeg finner serdeles komplisert i disse adventstider..

For eksempel dette med svibler. De er jo så fantastisk søte der de står i blomsterbutikken. Knapt en stengel å se, med knopp klar til å springe ut. Så kommer de hjem til meg..... Knoppen er der fortsatt, men stengelen inntar etter kort tid uante dimensjoner. Først finner man frem en vanlig blomsterpinne for å støtte opp. Gjerne en som har en hyggelig nisse eller noe slikt i toppen. Optimismen er fortsatt til stede. Så innser man at man nok trenger blomsterpinner som er mer beregnet til sukkererter da stilken nå har vokst godt over 40 cm i løpet av få dager.. Det er vanskelig å finne slike med nisser i toppen så man tar noen vanlige trehvite og maler dem røde.. Ennå er knoppen der  og en og annen blomst har forsøkt å titte frem. De er ganske ensomme da stilken inni knoppen jo også vokser. Etter ytterlige et par dager er blomsterpinne en saga blott og man har et tau med en krok i taket. På tauet ei løkke man strammer daglig for å unngå kollaps. Man ser nå oppover for å se blomstrene som skilles mer og mer... Det er på dette stadiet de går i søpla...



Så har man julestjerner. Blomstrene altså.. De er røde og fyldige og med en masse grønne blader når de innpakket i ullgenser bæres hjem fra gartneriet (har fått med meg at de ikke skal fryse). Så går det et par dager og når jeg da husker at de skal vannes OFTE så har jo de første bladene falt av. Det er de nederste og ligger i en haug nedi potta. Etter å ha rensket bort disse fatter man nytt håp, den ser fortsatt ikke så verst ut. Man husker å vanne, å vanne og vanne i flere dager før man igjen flytter bittelittegrann på den og neste pulje med blader faller av. Litt usikker på om man nå har vannet for mye unngår man hele stjerna i et par døgn. Når den så skal vannes igjen og man er så uheldig å komme borti den ramler pulje tre med blader av. Den ligner nå til forveksling svibelen, en lang, tynn stilk med noen enslige røde blader på toppen. Det er nå den går i søpla..



Julebrød. Det er jo så godt. Så er det den evindelige diskusjonen om rosiner, ikke rosiner, korinter, ikke korinter, sukater, ikke sukater. Man ender jo opp med en 5- 6 varianter, pent merket på toppen med kryss, hjerte og lignende som skal gjøre alle til lags. Så hiver man deigen oppi brødformer og er glad og førnøyd. Helt til man kommer på at man i år igjen har glemt at julebrød ikke kan bakes i brødform! Da blir de jo rå inni! Så er det ny deig. Nå gidder man ikke diskusjonen så det blir et med alt og et med ingenting! Formes runde og kjøres inn i ovnen. De eser jo utover plata og fester seg i veggen på ovnen. Lenge før de er det minste ferdige er de svarte på toppen fordi man har smurt dem med egg som det stod i oppskrifta. Så legger man bakepapir på toppen, flytter dem ned i ovnen og prøver å ikke tenke på at det blir svidd skorpe i år også. Når man tar ut et julebrød som er svartbrent oppå og rått inni gir man opp. Det er da de går i søpla...



Hjemmelagde julekurver. De er jo så fine! Optimistisk finner man et fint mønster i en bok. Klipper ut i sølv og blått og er klar til å flette. Det skal selvfølgelig bli en kurv der mønstret er rutete ytterst med et hjerte i midten eller noe slikt. Så begynner man å flette. Det går fantastisk med den første fliken... helt til man finner ut at man har klippet dem for korte. Klipper alle litt lengre og begynner på nytt. Nå går det aldeles fantastisk med den første fliken. Så begynner det så smått å bli trøblete. Frem til tredje flik går det enda an, men når man etter fire FAEN, helsike så vanskelig dette skulle være da, store øyne fra ungene som er samlet rundt bordet til trivelig juleverksted og svetten renner ned i panna... det er da de går i søpla...



I det hele så er desember en måned der vi burde hatt enda større søppelboks enn den vi har..

For å ikke kjede dere skal jeg ikke dra flere eksempler, skjønt jeg kunne fortsatt hele kvelden. Men kvelden skal jo tilbringes i nyinnkjøpt rød julekjole på julebord..

Men om det ytres ønske her under i kommentarfeltet så kan flere eksempler nevnes senere i desember.

8 kommentarer:

  1. Hehehe, det der høres ut som det kunne vært meg! Planter som må ha vann hver dag overlever ikke i vår heim. Og baking? Huff ... Vil ikke snakke om det, en gang.

    SvarSlett
  2. Ja, jeg også, julestjerne har jeg gitt opp, de får være pene i butikken...

    tror problemet med sviblene er at det blir for varmt...

    Anbefaler kaktus, men selv de ør etter hvert ;-)

    Ha en fin helg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tre kaktuser har faktisk overlevdher siden august..

      Slett
  3. Hehe........... Kenner igjen din beskrivelse av svibelen, MÅ bare ha den lukta i huset ellers er det ikke jul. Tror problemet er at i husan vårres er det for varmt og for lite lys, men det kan vel ikke være meningen at en skal sitte inne med ullgenser og votter mens svibelen blir akkurat passe lang? Har mer sans for julestjerner, her i huset får de ikke vann før de er helt tørre. Følg det rådet og du har julestjerner i vinduet helt til PÅSKE!(Hvis du vil). Fordelen er at julestjerner liker varme! Har forresten hørt en gang fra Giftsentralen at julestjerner IKKE er giftig......

    SvarSlett
  4. Jepps - vi har samme problemet!
    Fikk tips om ikke å vanne, men det gjør jeg jo ikke. Vanner ikke julestjernen heller forresten, vi har samme problemet der også. Papirpussel liker jeg så der blir det litt mindre søppel men baking er et kapittel for seg selv, vi har samme problemet der også.
    Vi fikk en ekstra sekk til søppelet nå i jula, den kommer godt med.

    Håper du har en strålende kveld i rød julekjole,
    klem og takk for link:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig. Du har alltid så fine bilder som setter tankene i gang..

      Slett
  5. Hvordan noen med små barn i huset klarer å ha blomster i det hele tatt, er for meg et mysterium. Disse små barnehendene får jo tak i dem uansett hvor jeg plasserer dem. Og så blir resultatet giftige blomsterblad i små mager og jord utover hele gulvet.
    Jeg vil forresten ha flere eksempler på juleting du ikke får til. Føler meg alltid så bra når jeg leser om andre som ikke klarer ting ;-)

    SvarSlett
  6. Har til nå vært forskånet for barn som river ned alt og alle.. VI trodde vi hadde et svært så barnevennlig hus inntil vi innså at vi hadde svært så "bovennlige" barn. Minstemann derimot.... Så nå er blomster noe som blir plassert høyt til værs og oppå bokhyller og denslags. Og det er jo ikke så veldig pent da..

    Flere eksempler kommer, stay tuned :)

    SvarSlett