# Hurtigruta... dag 1..

Hei.

Etter ca tre timers søvn i natt var det jo en strålende opplagt meg som sto på kaia og tittet opp på MS Nordlys klokka syv i dag morges.. Lysten til å fiske bilnøkkelen opp av Hennings lomme, sprinte tilbake til bilen og kjøre hjem var overveldende.

Vel ombord fant vi vårt lille krypin der man faktisk må ut på gangen for å snu seg. Allikevel rent og pent og med det man trenger når man er kvalm, en seng.

Halv åtte møtte jeg tappert opp i spisesalen sammen med Henning. En frokost ble fortært i godt selskap, men på vei tilbake til lugaren kjente jeg jo at dette slett ikke gikk bra. Nylig fortært frokost gikk i bølger mellom mage og spiserør i takt med bølgene ute...

Vel fremme i lugaren fant jeg frem min reddende eske med tabletter. Fant ut at for å være sikker så var dobbel dose tryggere enn enkel. Henning begynte å elge seg innpå pillene mine. Han fikk bare en. Det får være grenser for hva man skal dele på også. De er mine! bare mine!!
Panikken begynte å ta meg da jeg ikke klarte å presse tabletten ut av innpakningen. Litt lesing i bruksanvisningen og der sto det at man skulle rive av baksiden. Det gjorde jeg, men det hjalp ikke det spor.. Henning, sindig som han er fant ut av det, jeg hadde bare ikke revet av et tykt nok lag. Litt mer vennlig innstilt på å dele tabletter med ham fikk jeg opp forpakningen. Med to saliggjørende tabletter smeltende på tunga gikk jeg så til sengs mens jeg vinket Henning avgårde på gruppearbeid og teambuilding. (akk så deilig å være ledsager for en gangs skyld).

Ca tre timer senere våkner jeg av at det snakkes i høytaleren. "På grunn av sterk vind klarer vi desverre ikke å legge til ved vanlig kai her i Sandnessjøen. Vi skal prøve ved et annet kai!"

Sterk vind? Hvor ble det av pent vært og smul sjø som YR.no har lovet meg?? Vel ved kai ved oljebasen i Sandnessjøen ser jeg at flaggstengene har sin fulle hyre med å beholde flaggene de har på seg. Hvite skumtopper danser på sjøen. Smul sjø my ass!! Deprimert går jeg i dusjen.

Under dusjen er jeg imponert over hvor godt sluken tar unna vannet. Det er en rimelig høy kant mellom dusjen og resten av gulvet, eller dørken som det heter. Allikevel er det nesten ikke noe vann der nede på gulvet i dusjen. Ferdigdusjet oppdager jeg jo at den sluken slett ikke var effektiv, men at hurtigruta står så på skrå at alt vannet ligger opp mot veggen i andre enden av badet...

Deprimert og forfulgt av uflaks og dårlig vær (det føltes slik da) går jeg til lunch. Det er ikke før midt ute i lunchen jeg legger merke til det... JEG ER IKKE DÅRLIG!!!! Halleluja, ingen kvalme, ingen svimmelhet, kun lutter glede. Går en ekstra runde rundt buffeten for å sjekke at det stemmer.

Etter lunch var det nyting av utsikten i panoramasalongen. Rosa himmel og den nye ambulansebåten i Vega som viste seg frem og kjørte på kryss og tvers ved siden av oss... Tok noen fine bilder med mitt nye kamera (bursdagsgave en mnd for tidlig). Så var det litt speedshopping i Brønnøysund. Henning var på polet og jeg kjøpte skumnisser så begge kom fornøyde tilbake til båten.. Så var det Quiz. Hvem i huleste vet egentlig hvem som var den tredje generalsekretæren i FN? Og hva byen Viktoriahamn heter i dag... For dere som heller ikke vet det er det altså U Tant og Narvik.. Og til opplysning så er det Halden som hette Fredrikshall og ikke Fredrikstad..

Nå derimot kjenner jeg effekten begynner å avta.... Intens lesing i bruksanvisning på nytt og 12 timer er visst forventet levetid for en Zofran smeltetablett... Så i trygg forvissing om en god natt legger jeg en ny på tunga og finner frem Jussi Adler Olsen og har tenkt å tilbringe kvalitetstid i køya..