Fattigmann!!

Hei.

Noe man bare MÅ ha til jul er fattigmann. Jeg har spist fattigmann siden jeg feiret min første jul. Frem til jeg var sånn ca 23 ble disse bakt av min bestemor, eller bare "ho mor" som hun het. Etter dette fikk jeg servert fattigmann av mamma, som da hadde måttet lære dette av "ho mor" slik at jeg og pappa og Mette skulle overleve jula. De få julene som ble feiret hjemmefra sørget jeg jo for at jeg hadde med en liten kakeboks med fattigmann. Man vet nemlig aldri, det kan være at man havner i et hjem som ikke har fått med seg at man må ha fattigmann til jul.

Men så har jeg jo funnet ut at det beste er å være selvberget. De siste år har jeg derfor bakt fattigmann selv. Dog med kyndig kopilot i mamma. Fin oppskrift har jeg faktisk også hatt. I en bok som heter "mine beste småkaker"

Opptakten til årets krise skjedde i juni. Jeg pakket da ut alle kokebøkene mine. Det var en gylden anledning til å rydde. Da jeg hadde to eksemplarer av "mine beste småkaker" gikk den ene i søpla. Det jeg da overså var at jeg kastet den versjonen som er uten skrivefeil og beholdt den som er full av skrivefeil....

Uten å ane dette skred jeg og min mor til verket i helgen for å lage fattigmann. Jeg ante fort ugler i mosen da oppskriften besto av ett egg og en eggeplomme. Om det er noe jeg husker så er det at fattigmann bakes av MANGE egg. Fattigmann er et helvete (unnskyld ordene her, men jeg advarer, det kan komme flere) å bake. Helvete starter allerede helt i starten da man står og deler uante mengder egg.....

Febrilsk leting etter brukbar oppskrift. nettet ble saumfart. Det andre jeg visste skulle være i de perfekte fattigmennene jeg nå har bakt tre år på rad var revet sitronskall. Jeg fant tilslutt en oppskrift med fem eggeplommer, et egg og sitronskall og deigen ble satt.

Vel, deig og deig. Fattigmanndeig blir mer som en tynn grøt..... Så skal den stå og godgjøre seg i et døgn...

Dagen etter var grøten........  fortsatt grøt. Det er her banneordene kommer inn. Grøten skal nemlig med så lite mel som mulig kjevles i millimetertynne leiver som skjæres til og smettes til fattigmenn... Det har gått sånn ca realativt greit de siste tre år. Det gikk IKKE greit i år. Etter flere ukvemsord enn mamma tålte å høre ble hun nesten morsk der hun tok fra meg kjevlet. Vel jeg skal bare si dere at selv min sindige mor slapp et og annet ukvemsord ut under denne kjevleprosessen.

Så kommer den store finalen. I en gryte med smult skal disse tynne flate fattigmenn ese seg opp, bli boblete og runde i formen og deilige!! Dette gjør det vært alt slitet og strevet. Dette er øyeblikket man har ventet på siden tidlig i januar.

Helsikes forbanna drit!!! Tror dere at de fattigmennene ville ese seg opp i det hele tatt?? Neida. Forærderiske lå de der i smultgryta og strakk seg i både lengde og bredde, men å ese, nei se det ville de ikke. Enda Isa hadde tømt på med bakepulver i deigen, unnskyld grøten.. Jeg sjekket datoen på bakepulveret, men det går ikke ut før i mars 2013.

EN enkelt boble på 80 fattigmenn. Jeg tok bilde for å dokumentere..

Sånne bobler skulle det jo vært overalt...
Istedet ser de slik ut..

Hennings første kommentar var "hva er forskjellen på disse og de du har laget før?" Altså: her har man laget perfekte fattigmenn i tre år, og så ser han ikke forskjellen???? Han forsto fort at det nok ikke var det rette å si og prøvde å redde seg inn med "men de smaker jo kjempegodt, det gjør da vel ingen ting at de ikke har bobler.." Et olmt blikk og kontraspørsmålet "ville du vært fornøyd om du bygde en garasjeport som virka, men som ikke var i vater??" han syntes det var ei teit sammenligning, jeg var sur resten av kvelden.

Nå har jeg trøstet meg med noen Sara Bernard som slett ikke ble så ille. Hennings kommentarer var også perfekte. Julefreden er atter på tur inn i Casa Didriksen. Og så prøver jeg å glemme at de smultringene av en eller annen grunn også ble merkelig seige......
Neste år bruker vi oppskriften i mammas kokebok, dersom ingen erfarne lesere har en fantastisk oppskrift på være seg fattigmann eller smultering...