lørdag 17. november 2012

Meg og kunst...

Hei.

I dag har vi vært på julemesse. Andre folk går på julemesser for å handle og se på ting og tang i boder og slikt. Vi, vi går dit for å slippe ungene i noen timer. Årets julemesse hadde to fantastiske innslag. Det ene var at skytterlaget hadde skytebanen åpen. Vi så ikke mer til Eir. Hun har fått en ny hobby, og tydeligvis så var hun knakende god til dette så hun ble ønsket varmt velkommen som nytt medlem og greier. Nå er det skytetrening på mandag klokka 18.00 og jeg driver og skriver på talen hun skal holde når hun tar sin første seier på sitt første landsskytterstevne.. Neida, ikke noe press, kun fordi hun synes det er moro! Men for å skryte uhemmet, ungen fikk en innertier og flere åttere. Holdt på å knuse onkelen som også må møte på skytetrening på mandag klokka 18.00 for å opprettholde litt ære... Han ligger til høyre her..


Den andre geniale tingen var at Meløyavisa hadde et tegnebord der unger kunne tegne tegninger. Der satt Isa i flere timer..  Lykkelig og glad og var helt utslitt når hun var ferdig. Da var hun også intervjuet om hva hun syntes om julen og hadde posert svært så modellaktig for journalisten. Yme på sin side var slapp i fisken og lett feberhet så han satt rolig i fanget og så på verden. Så vi kunne kose oss, drikke kaffe og spise kake og greier. Riktig hyggelig var det. I tillegg fikk jeg kloa i ca en kilometer med lysslynger til en riktig rimelig penge på auksjonen så alt i alt er jeg veldig fornøyd.

Men det var ikke julemesse jeg egentlig hadde tenkt å snakke om. Det var kunst. På bloggen Ellens oase var det her om dagen et innlegg om kunstneren Piet Mondrian. Aldri hørt om fyren... Ikke sett bildene heller, men de så altså slik ut:


Bildet har jeg stjålet inne hos Ellen.

Det er altså striper på et lerret. Hvis det er et lerret da, men det regner jeg med. STOR kunst, etter hva jeg leser av teksten til Ellen. Jeg blir jo ikke akkurat imponert. Alle med tilgang på maskeringsteip og fire ulike farger må jo kunne klare dette her. Ikke er det noe klart budskap her som jeg ser heller. Hvorfor en rød der på siden? Hvorfor er den blå på toppen? Mangler det en grønn? Ble han tom for gul på det første. Det første gir meg forøvrig sterke assosiasjoner til dobbeltsyn og for en lege er det slett ikke en god assosiasjon.... nei takke meg til bilder der man ser hva maleren hadde tenkt å tegne...



Her kan man for å være snill med kunstneren si at man helt klart ser at dette er er en blomst. Bildet heter tydeligvis Sjelden blomst.. Igjen slår legen inn og alt jeg ser er en netthinne i forferdelig dårlig stand. Helt klart en blind pasient med dårlig prognose.

Dårlig prognose kan man jo også si at denne hesten har. Hva kunstneren her prøver å uttrykke vet ikke jeg, men det er jo trist at hesten må lide av den grunn. Stå der med hode i veggen.... Når jeg ser nærmere etter er det kanskje et muldyr eller et esel, men de er jo også dyr.....

Bildet er hentet her
Nei jeg må bare si at jeg ikke forstår meg på moderne kunst. Enkelte ting ser jeg jo at jeg kunne brukt til noe. Som denne. Vi har jo ei svær loftstue slik at ungene ville frydet seg over å ha denne kunsten som hoppeslott...

Bildet er hentet her

Men sånne bilder. Med streker, splasj og farger... Nei. Fatter det ikke, forstår det ikke, blir til tider grenseløst irritert..

Kunstneren er tydelig opptatt av firetall, kors og han sølte ut jordbæryoughurten sin


 For hva er det? Hva skal det forestille? Skal det forestille noe i det hele tatt?


Bildene er hentet her
Her kan jo det øverste være en papegøye?? Det nederste er kanskje spillebrettet til det spillet der du skal få tre på linje, bare at de var litt uheldig og fikk maling utover strekene.....
Bildet er hentet her
Den siste her er enklere. Det er en som trener til OL. Man ser de rosa OL-ringene som pannebånd der på toppen av det rødsprengte hodet.

Nei takke meg til de gamle nasjonalromantikerne. De som malte biler av fin natur som det er vakkert å hvile øynene på. Og vil man ha spenning og undring og lure på hva det kan være som ligger i det så kan man jo se på dette, for hva er det som glimrer i gull....??

Soria Moria av Theodor Kittelsen
Og det beste av alt skal jeg hvile øynene på i kveld. Mitt nyinnkjøpte maleri fra julemessen:


Her er trær, her er blåtime, her er snø. Har det gått noen på stien før meg, dukker det opp en nisse bak treet. hva er de prikkene i det fjerne? Stemning, stemning. Ikke et dobbeltsyn eller en blodig papille så langt øye kan se! Nytelse!

13 kommentarer:

  1. Jeg har jobbet på en kunstskole og har ganske høy smerteterskel for hva som kan kalles kunst. Og jeg er veldig glad i abstrakt kuns, noe av det over kunne jeg faktisk hatt på veggen. Men smaken er som baken og jammen er det godt innimellom! Bilde nr to fra Piet Mondrian fikk meg forresten til å tenke på hårspray (er/var det ikke en type som het(er) Studio Line som så akkurat slik ut?

    Ønsker deg ei fortsatt god helg,
    klemz:):)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, finnes fremdeles. Ungene har en sånn hårpasta fra studioline, fordi morra elsker Mondrian!

      Slett
  2. Tror og jeg kan erindre den hårsprayen... Mye abstrakt er forsåvidt pent med farger og sånn. Har faktisk noe sånt fargekluss på veggene som ikke er laget av ungene. Det er mer når det kommer til tolkning at jeg detter av lasset. For hva kan man egentlig lese ut av tre streker og et kryss... ? Trivelig søndag til deg! Selv skal jeg til hovedstaden i morgen...

    SvarSlett
  3. takke meg til bilder laga av ungene :)

    SvarSlett
  4. Abstrakt kan være fint bare det ikke er så hardt i uttrykket, men de gamle vil alltid være best likevel :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånne sammenblandinder av masse farger og med hint av barns fingermaling synes jeg ofte er pent. Men finest er nå det man ser hva er ja.. Synes jeg da. Men det ville jo blitt kjedelig om alle likte det samme. Og veldig dårlig marked for kunstnere...

      Slett
  5. He he, jeg digger at u er så ærlig. Jeg har jobbet endel med omvisning på kunstutstillinger. Noen voksne blir skikkelig sinna. Både av nakne mennesker og ensomme streker.

    Mondrians kunst er abstraherte landskaper. Og det må man ikke like. Men jeg, om jeg skulle velger noe fra verdenskunsten til å ha hjemme. Så ville jeg valgt noe av dette, det gir meg den ultimate tidløse ro.

    Naturen er rett utenfor døra, mennesker tar jeg bilder av. Det blir mer kunst i Ellens Oase, så følg med!


    Søndagsklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Følger med, følger med:) Lærer jo så mye interessant.Abstrakte landskap... Kan til nød gå med på at det forestiller rutenettet til metroen eller noe slikt... Men det er stilig, for all del, bare ikke det jeg finner sjelefred av. Men så fantastisk at du kan! :) Fin søndag til deg. Selv setter jeg snart snuten mot Oslo for et døgn..

      Slett
    2. Man trenger ikke fostå alt, alt trenger ikke ha en dypere mening, i det minste ikke den samme for alle.

      Var i Oslo fra fredag til lørdag, på mindfullness for barn konferanse. Skal forsøke å skrive noe om det.

      Slett
  6. Enda en gang: Du har så rett, Laila! Moderne kunst er rare greier! Her er vi også i den nasjonalromantiske stilen. Gratulerer med nytt bilde! Vakkert! Gratulerer også med skytterprinsessa! Flott hobby.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tenker det blir moro fremover når hun ønsker seg gevær til jul... :)

      Slett
  7. He he, jeg har ikke greie på kunst, men veit hva jeg liker å hvile øynene på. Mye her som ikke detter innunder den kategorien.

    SvarSlett