mandag 7. oktober 2013

Reservasjon og e-mailkampanjen som for tiden pågår.

Hei.

Da jeg så innlegget Åpent brev til alle landets stortingsrepresentanter på bloggen til Susanne Kaluza tenkte jeg med meg selv at nå skal jeg holde munnen min klokelig lukket.

Innlegget er starten på en e-postaksjon der man sender mail til nettopp alle landets stortingsrepresentanter og ber dem stemme nei til legers reservasjonsrett.

Aksjonen har tatt av og jeg har det siste døgnet lest fler og fler innlegg der man raser mot den nye regjeringens forslag til å la leger reservere seg mot henvisning til abort, assistert befruktning og utskrivning av abortfremkallende prevensjon.

Og jeg tenker vel enda at nå skal jeg klokelig holde munn, men jeg klarer faktisk ikke.

For det første så er ikke dette noe nytt. Det at enkelte leger av samvittighetsgrunner har reservert seg mot dette og latt en kollega gjøre det har vært gjengs praksis siden abortloven kom. Man kan selvfølgelig diskutere om denne praksisen har voldt en stor merbelastning for enkelte pasienter, men det er det nok ingen undersøkelser som kan gi et godt svar på.

Så kom Helsedepartementet i 2011 og gjorde det klart at fastleger ikke kunne reservere seg mot dette. For de leger det gjaldt, som i år hadde vært gode fastleger for sine pasienter, var dermed beskjeden, enten finner du deg en annen jobb eller så utfører du oppgaver som går fullstendig imot det din samvittighet sier.

Debatten har gått het også innad i legekretser. Ved årets landsstyremøte i Alta var det en lang og opphetet debatt som tilslutt endte i følgende vedtak:

«Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling.

Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter. Reservasjonsmulighetene må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten på en slik måte at disse hensyn kan ivaretas. Pasientene skal alltid møtes med forståelse og respekt. Forutsigbarhet for pasientene må sikres gjennom god informasjon.»

På en fastleges liste er det mange ulike pasienter. Det er dypt kristne pasienter, som gjerne ser at legen deler deres syn på meget og mangt. Det er ateister, som helst ser at legen deler dette synet. Det er feminister og kvinnekampforkjempere, det er mannssjåvinister og det er endog kriminelle og mulige overgripere. Felles for alle disse er at de fortjener respekt og hjelp når de kommer inn på legekontoret. Og de fortjener god helsehjelp. De har faktisk et krav på at fastlegen yter god helsehjelp og gjør dette på en god og respektfull måte. Uten hevede pekefingre eller prekener om moral og rett og galt.

Og det er her jeg stusser i alle blogginnlegg jeg har lest det siste døgnet. For en lege som har reservert seg mot å henvise til abort, henvise til assistert befruktning og utskrivning av abortfremkallende prevensjon fremstilles over hele linja (her tar jeg forbehold om innlegg jeg ikke har lest) som pekefingerviftende, moralsk prekende, moralsk dømmende mennesker som tråkker på et menneske som trenger hjelp.

Jeg har ikke tatt standpunkt i reservasjonsdebatten. Jeg synes dette er et kjempevanskelig spørsmål. Jeg er på ingen måte en reservasjonslege, men å si at andre ikke skal kunne reservere seg, nei jeg er ikke helt klar for det heller.

Jeg har ikke hatt så mange kvinner som har kommet inn på mitt kontor, ferdigtenkt og klar, som har bedt om en abort. Derimot har jeg mange ganger møtt gravide kvinner, fortvilte, som har vært i tvil om hva de skal gjøre. I møte med disse kvinnene skapes en samtale, et rom der tanker og følelser kommer frem. Mange tanker om rett og galt. Mange tanker om skam. Mange tanker om anger. Mange tanker om glede. Mange tanker om uro og bekymringer. Mange tanker om morsfølelse. Mange tanker om ensomhet rundt et valg.

Det er ikke min jobb å velge. Det er ikke min jobb å vise veien som skal gås. Det er min jobb å lytte. Det er min jobb å vise respekt. Det er min jobb å fortelle om muligheter. De mulighetene innebærer abort. De mulighetene innebærer å beholde barnet. De mulighetene innebærer adopsjon. Det er også min jobb å vise kvinnen vei til mere kunnskap om alle disse mulighetene.

Kvinnene kommer ofte med en agenda. Noen vil at jeg skal overtale dem til å beholde barnet. Vise dem at det er en mulighet. Andre vil at jeg skal overtale dem til å ta abort, gjøre valget lettere. Jeg kan ikke gjøre hverken det ene eller det andre. Men jeg kan være der, lytte og støtte dem når valget er tatt.

Jeg ser ingen hindringer for at denne samtalen skal kunne finne sted på kontoret hos en reservasjonslege. En lege som på samme måte som meg har en samtale med en av sine pasienter. Som holder sine egne meninger for seg selv. En lege som på forhånd har en avtale med en kollega som skriver den eventuelle henvisningen. Vi snakker ikke om at pasienten får en skjennepreken, en pekefinger og så må ut på egenhånd å finne seg en lege som er villig til å skrive henvisningen. Dette har reservasjonslegen ansvaret for. Reservasjonslegen har på samme måte som alle leger ansvar for at pasienten får den helsehjelp den trenger og har krav på. På en verdig og respektfull måte.

Men reservasjonslegen ser i disse situasjonene ytterligere en pasient som han eller hun har ansvaret for. Reservasjonslegen føler også et ansvar for det potensielle livet som vokser i magen. Der andre ser en celleklump ser reservasjonslegen et liv. Et liv han eller hun ikke vil være en del av avslutningen til. Det handler ikke om at legen ikke ønsker at kvinnen skal få utført sine lovpålagte krav. Det handler om at legen, etter sin egen samvittighet, ikke vil være delaktig i å avslutte et påbegynt potensielt liv.

Det har i blogginnlegg i dag vært spurt om hvor dette skal ende? Skal lærere nekte å skrive karakterer på elevene, skal hjemmetjenesten nekte å dra hjem til overvektige fordi de vil reservere seg mot tunge løft? Jeg synes dette viser en ufattelig respektløshet ovenfor de leger som vil benytte seg av reservasjonsretten. For dem er ikke dette noe de tar lett på. Det er ikke "en ekkel oppgave de ikke har lyst  gjøre."

En annen vinkling på hvor det skal ende er det som legeforeningen i sitt vedtak har tatt høyde for kommer til å komme i fremtiden. Når det i vedtaket står alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død leser jeg at det i fremtidens spørsmål om aktiv dødshjelp vil komme en ny reservasjonsdebatt.

Jeg er lege. Jeg har avgitt en ed på at jeg alltid skal hjelpe og aldri skade. Dersom de som styrer vedtar en lov som sier at jeg er forpliktet til å ta livet av et annet menneske dersom dette mennesket ber meg om det, ja da må jeg gå noen runder med meg selv om jeg kan fortsette å jobbe som lege. Kan virkelig de som styrer pålegge meg det? Ja det kan de, og det vil bli en bestemmelse som rammer leger mye hardere enn retten til fri abort. Det finnes drøssevis av legejobber der man aldri kommer i nærheten av en abortsøkende kvinne, men det vil ikke være riktig så enkelt med aktiv dødshjelp. Og jeg finner denne sammenligningen mye mer reell enn hjemmesykepleieren som ikke vil løfte tunge pasienter.

Jeg har ingen interesse av en abortdebatt og om et foster før uke tolv er å regne som et liv. Mitt poeng er at for ganske mange mennesker i dette landet så er det det. Både for pasienter og for leger. Og for en reservasjonslege så er det å sette navnet sitt på den henvisningen å avslutte det som kan bli et fullverdig liv.

Hovedsaken er uansett at pasienten, kvinnen får den helsehjelp hun har krav på, på en verdig måte og med respekt fra den legen hun har foran seg. Jeg tror faktisk at en reservasjonslege, som virkelig har gått mange runder med seg selv rundt dette, kan gi denne helsehjelpen like respektfullt og verdig som en lege som ikke har gjort seg så mange tanker rundt dette og ser på en henvisning til abort som kun et ark med en underskrift.




87 kommentarer:

  1. Godt og reflektert partsinnlegg. Jeg tror ikke et øyeblikk at dere som er leger tar lett på reservasjonsretten. Jeg tror dessuten at dere som har valgt å bli lege ikke først og fremst har valgt yrket deres av et grunnleggende ønske om å moralisere. På tross av alt dette ble jeg litt usikker av innlegget ditt, og trenger å stille et (litt langt) spørsmål nedenfor:

    Jeg synes du er inne på noe av det mest sentrale når du sier følgende:
    "Felles for alle disse er at de fortjener respekt og hjelp når de kommer inn på legekontoret. Og de fortjener god helsehjelp. De har faktisk et krav på at fastlegen yter god helsehjelp og gjør dette på en god og respektfull måte."
    I mitt hode medfører dette at pasientens rettigheter ikke skal kunne innskrenkes av fastlegens eventuelle reservasjoner. Jeg vet ikke om jeg har misforstått forslaget til de blå-blå, eller om det er deg jeg misforstår, men hvordan kan man få den helsehjelp man har rett til fra en reservasjonsege? Dersom man har behov for den helsehjelpen det er snakk om i dette tilfellet, og fastlegen har reservert seg; hvordan går man i så fall fram?

    Takker for øvrig for en fin blogg! Hilsen anonym leser som sjelden legger igjen spor.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fin kommentar. I de tilfeller der kvinnen ønsker abort eller hjelp til assistert befruktning har kvinnen en klar rett til dette. En reservasjonslege må derfor ha en avtale med en annen lege som skriver for eksempel henvisningen til abort. For mange kan det virke som om det er liten forskjell på om legen selv signerer papiret, eller om de får en annen lege til å signere papiret, men for reservasjonslegen er ikke denne forskjellen liten.
      De færreste leger i dag driver solopraksis. Det er vel færre solopraksiser i Norge enn det er reservasjonsleger. Derfor vil reservasjonsleger ha en kollega på sitt kontor som gjør disse oppgavene for seg. Det kan også antagelig på flere steder bli løst i en og samme konsultasjon tenker jeg. At en annen lege kommer inn og tar seg av selve henvisningen. Dermed har du hatt den gode samtalen først med din fastlege, reservasjonslegen, du blir henvist til de undersøkelser du skal og du blir fulgt opp av den som kjenner deg best, fastlegene din. Det er i allefall slik vi ville løst det her om det var aktuelt.
      Klart det finnes steder i Norge der det ikke er en annen lege på samme kontor, men det er altså reservasjonslegens ansvar at dette løses slik at pasienten får oppfylt sine rettigheter, og det er reservasjonslegens ansvar at dette løses på en god måte som ikke virker nedverdigende for kvinnen. Og jeg har faktisk tro på at reservasjonslegene har så mye respekt og medfølelse for sine pasienter at det skjer.
      Det vil alltid finnes skrekkhistorier, men det gjør det om leger som ikke har reservert seg også.

      Slett
    2. Takk for svar! Jeg håper at hjelpen er såpass lett tilgjengelig som du beskriver. I de aller fleste tilfeller er den trolig det. I bakhodet har jeg imidlertid en vond følelse av at det skal være første skritt i retning av å stramme inn på et regelverk jeg er svært takknemlig for at vi har.
      Fra et legehold kan jeg likevel forstå behovet for en reservasjonsrett. Jeg har i dag lest en annen fastlegeblogger som er inne på noe av det samme i dette innlegget: http://hildegoghagen.net/?p=6160
      I alle yrker kommer vi borti etiske problemstillinger, men de fleste av oss slipper å få dem så "tett på" som det jeg innbiller meg at en lege gjør.

      Slett
  2. Hei, bra mot-initiativ: det trengs !
    For min del kommenterte jeg Kaluza sinn innlegg slik:

    "I vårt samfunn, med overflod på det meste, også tilgang til en av verdens beste helsetjenester, bør det være et marginalt problem at noen få kvinner blir henvist til en annen lege for å få utført abort.
    Noen leger har samvittighetsproblemer med å henvise kvinner til abort, og det bør vi ha forståelse for og respektere.
    Det er misforstått frihet når kvinner viser til sine rettigheter ift. å få utført abort, men samtidig underminerer legers mulighet til å reservere seg pga. samvittighetskvaler. Det er skremmende at heller ikke høytstående politikere ser ut til å bry seg nevneverdig om dette. Noen mener at abort er drap på ufødte barn, og vil derfor reservere seg mot å delta i prosessen. Dersom vi etterhvert ser for oss at aktiv døshjelp (eutanasi) blir lovlig i Norge (kommer nok), så tror jeg de fleste av oss har forståelse for at noen leger ønsker å reservere seg mot dette. Det er samme prinsippet som ligger til grunn ift. abort, da noen mener også dette er assistert drap. Den store forskjellen mellom abort og eutanasi er imidlertid at mange mener at et foster ikke er et selvstendig menneske, men en celle/forlengelse av egen kropp. Dermed gjør en abort til et spørsmål om kvinners rettigheter, men utelukker helt tanken om at et foster også kan være et menneske/selvstendig individ med behov og rett for å bli vernet. Dette er det egentlige dilemmaet ift. debatten om abort og kvinners rettigheter.
    På denne bakgrunn burde det også være en rettighet å la leger reservere seg mot deltakelse i abortlinjen. Norge er på kollisjonskurs med europeiske menneskerettskonvensjoner, ift. at leger blir pålagt å delta i slike prosesser. Susanne Kaluza er opptatt av å samle støtte ift. sitt eget syn på denne saken, men synes være lite raus ift. å åpne egne tanker for at andre kan mene noe annet og ha en dypere betraktning rundt dette. Det samme gjelder også store deler av politikere på høyt plan.
    Å blottlege egen intoleranse overfor andre synspunkter og meninger, ved å tvinge frem en praksis som gjør at noen lider store samvittighetskvaler og gjerne må si opp jobben sin av den grunn, er ikke bare avslørende og flaut, men først og fremst forakt for andre mennesker. En ynder å fremstille vårt samfunn som åpent og tolerant, men det gjelder bare ift. hva som av makt- og kultureliten er definert som korrekt til enhver tid."

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
    2. Hei.

      Jeg så svaret ditt inne hos Kaluza og jeg er enig. Det blir å forenkle spørsmålet alt for mye å kun gjøre dette til et spørsmål om kvinners rettigheter uten å ta med den andre siden i det.

      Slett
  3. Hei! So flott at du skreiv dette! Eg las innlegget til Kaluza og tenkte at dette burde eg vere einig i - kvinner skal få bestemme over sin eigen kropp. Men eg klarte ikkje å vere einig nettopp av den grunnen du skisserar opp ! Tusen takk for mange gode argument :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Man kan godt være enig i at kvinner skal få bestemme over egen kropp. Det er jeg også enig , men som du ser jeg at reservasjonsspørsmålet er så mye mer enn enn bare det og dermed synes jeg hele kampanjen blir helt feil. Hyggelig at du fant innlegget givende! Det inspirerer til å skrive flere slike innlegg.

      Slett
  4. vi pasienter forlanger stadig mer av samfunn og helsevesen, "fordi vi fortjener det". Vi vil at andre skal overta ansvaret for de vanskelig avgjørelsene. Hvis jeg virkelig ønsker abort må jeg også kunne akseptere at en annen lege enn fastlegen min hjelper meg. Og når vi nå er inne på euthanasi ... Også her vil vi at andre skal overta og gjøre jobben. Hvis jeg virkelig er så syk at jeg ikke ønsker å leve lenger, har jeg muligheten til å ta mitt eget liv, uten å blande andre inn i prosessen. Alvorlig syke mennesker har skapet fullt av medisiner. Velbekomme ...
    Det lages stadig nye systemer som skal passe alle. Det er en umulighet. Det vil alltid være noen (ofte mange) som faller utenfor. Det er uanstendig å pålegge mennesker å gjøre noe de finner etisk uforenlig med egne overbevisninger.
    Det er ingen som sier at kvinner ikke skal ha mulighet til abort. De må kanskje bare henvises til en annen lege. Hvor vanskelig kan det være?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er som du sier umulig å finne systemer som fungerer optimalt for alle. Jeg tror at vi med rett til reservasjon får et system som virker best mulig for flest mulig. Både pasienter og leger.

      Slett
  5. Jeg blir så lettet hver gang jeg leser saklige og reflekterte motrøster til denne aksjonen. Det gir håp! Takk for at du skrev dette innlegget!

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig. Og når jeg leser kommentarene fra dere er jeg veldig glad for at jeg skrev det, for jeg forstår nå at det var viktig med en stemme som "talte Roma midt imot."

      Slett
    2. Ja, det var veldig viktig. Tusen takk!

      Slett
  6. Svar
    1. Takk Astrid. Hyggelig som alltid at du legger igjen spor her inne :)

      Slett
  7. Dette er det første innlegget i debatten jeg har giddet å lese fullt ut, rett og slett fordi det vinklet saken fra litt mer enn én bombastisk side av saken. Jeg er en av de få som ser fordelene med denne reservasjonsretten, muligens med bakgrunn i mitt livssyn. Ikke fordi jeg ikke kan forstå de som av ulike grunner ønsker abort, men fordi jeg syns det er feil å nærmest tvinge noen til å bli delaktige i å gjøre slutt på et liv, bare fordi de har valgt et yrke som lege. Riktignok skal leger hjelpe alle, men skal de gjøre det på bekostning av sin egen samvittighet? Hvorfor skal det alltid være så forferdelig synd på pasientene? Legen er da et menneske han/hun også? Å gå inn i abortdebatten skal jeg ikke gjøre, for jeg syns den er fryktelig vanskelig; mange har jo virkelig gode grunner for sine valg, men jeg tror ikke at de legene det er aktuelt for, ønsker å reservere seg fordi de ser på disse kvinnene som mindreverdige. Det er mer nærliggende å tro at det handler mer om egen overbevisning enn fordømmelse av andre.

    Nei, bra skrevet, Laila :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for en god tilbakemelding Bustenellik. Jeg tenker at i de fleste tilfeller er det egentlig revnende likegyldig hva som er legens personlige mening om ting og tang. Det kreves av oss som profesjonelle. Men når det kommer til dette er det en slik dyptgående og grunnleggende moral og etikk som ligger til grunn at jeg ikke synes man kan se bort fra det. Jeg mener som deg at man ikke kan tvinge andre til å avslutte et liv. Og det er det saken gjelder for reservasjonslegene.

      Slett
    2. Leger er forpliktet til å redde liv, og i tilfeller der moren er gravid må man nødvendigvis rangere disse livene. Hva med psykisk syke mødre, mødre som er i en situasjon der det å gjennomføre et svangerskap er medisinsk uforsvarlig - eller mødre som er utsatt for overgrep?

      Jeg har faktisk større problemer med å forstå at det kan være i tråd med legeetikken å UNNLATE å hjelpe disse kvinnene.

      Marte

      Slett
  8. Tusen takk for et ærlig og reflektert innlegg! Sender deg en stor klem!

    Les gjerne innlegget mitt på verdidebatt: Hvordan snakke om abort?

    http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat42/thread435847/

    Ellen Hageman

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Takk for fin tilbakemelding. Jeg har lest ditt innlegg og det var bra. Jeg lurer på det samme som deg, hvordan skal man kunne diskutere dette på en god måte, en måte der ingen blir krenket, går i svarthvitttenkning eller nekter å høre på den annen part allerede fra starten?

      Slett
    2. Har du mulighet, så les min kronikk i kommende lørdags Vårt Land. Der tar jeg min egen utfordring og skriver om min opplevelse. Jeg tror på kvinners fortellinger! Vi må lytte til hverandre, og tåle og høre også det som utfordrer våre egne standpunkt. Fastlåste prinsipper er ingen tjent med. Det er så sårbart det her.

      Ellen

      Slett
  9. Veldig flott reflektert innlegg om et vanskelig tema! Det var godt å lese et innlegg som ikke er svart eller hvitt.

    Hilsen Julia

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, hyggelig at innlegget gav deg noe positivt!

      Slett
  10. Takk for nye perspektiver!
    Veldig glad for at du valgte å skrive dette innlegget.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, da er målet oppnådd, så noen nye tanker hos folk. Tanker de kanskje ikke har tenkt før.

      Slett
  11. Et godt og opplysende innlegg, 👍 og ikke minst nyansert!

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å høre at innlegget oppfattes slik. Jeg var veldig i tvil da jeg skrev det, men ser jo av kommentarene her at jeg har fått frem det jeg ville. Nemlig at denne debatten ikke er helt enkel og at den dreier seg om noe mer enn kvinners rett til egen kropp..

      Slett
  12. Vil bare si at jeg syns det er flott med nyanseringer i denne debatten, nettopp fordi den er så vanskelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det har vært veldig ensidig og bombastisk til nå. Og mye feil også.

      Slett
  13. Jeg er så glad for at jeg leser bloggen din.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, jeg er glad for at du leser :)

      Slett
  14. Nå har jeg lest innlegget ditt, og kommentaren du har lagt til under, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er glad din blogg finnes. I dette innlegget ble min frykt borte og jeg skjønner mere. Jeg var sikker på at det nå kom til å bli slik at om ei jente i en liten bygd ble uønsket gravid, så stod hun uten noen særlig muligheter. Men som du skriver under her så skal det være en annen på samme sted/i samme område som gjør jobben for reservasjonslegen. Og da høres det plutselig ikke så ille ut allikevel. Jeg så for meg starten på 1900-tallet løsninger på abort jeg nå :(

    Takk for at du skriver i klar tekst, og at du viser oss vanlig mann i gata folk at det ikke blir så skummelt som først antatt :) Takk for at du er du :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei.

      Så hyggelig å høre. Jeg var litt redd du skulle ta min kommentar under innlegget ditt ille opp, men jeg mener virkelig at det er mye feilaktig info og skremselspropaganda i den aksjonen.
      Jeg blir mer og mer glad for at jeg postet dette innlegget for om flere som deg har fått et mer nyansert syn på det hele så er det jo veldig bra!

      Slett
  15. Takk for at du forteller om dette fra din synsvinkel.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig du. Jeg er glad jeg gjorde det, selv om jeg var litt i tvil da jeg skrev det.

      Slett
  16. Veldig, veldig godt skrevet innlegg som nyanserer på en god måte! Jeg så en god del poeng her som jeg ikke har tenkt på før, selv om jeg må medgi at jeg synes denne reservasjonsretten er et lite tilbakesteg. Jeg kan se legens side av saken men synes det høres tungrudd og unødvendig ut å måtte henvises videre når man som pasient allerede allerede er i en sårbar situasjon. Men vanskelig med fasitsvar på dette, så takk for at du deler dine tanker som lege!

    SvarSlett
    Svar
    1. Fint å kunne gi deg noen nye innfallsvinkler til debatten. Jeg tenker at det nok ligger en fallgruve i at man bruker ordet henvisning til ny lege som skal skrive selve henvisningen til abort. Kanskje hadde det beskrevet det bedre om man brukte ordet samarbeid. Hvordan dette løses praktisk rundt omkring vet jeg ikke sikkert, men i de fleste tilfeller løses det vel der og da med en annen lege slik at vi ikke snakker om mange "runder" med legebesøk for pasienten.
      Men som du sier, i denne debatten vil det ikke finnes fasitsvar, men jeg tror det er viktig å få belyst litt flere sider enn den kampanjen belyser i alle fall. For meg virker den som skremselspropaganda ispedd en del uvitenhet, respektløshet og feilinformasjon.

      Slett
  17. Takk for at du ikke holdt munnen "klokelig" lukket. Debatten trenger innspill fra alle synsvinkler.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Følte vel at debatten begynte å bli litt vel ensiding. Nå er det blitt lite debatt i kommentarfeltet her, for alle er jo hjertens enig med meg, men det viser vel at innlegget var viktig for mange.

      Slett
  18. Du er en klok dame! Takk for at du deler dine tanker og meninger slik at jeg kan bli litt klokere.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, det var svært hyggelig sagt! Og det er kjekt å kunne dele meninger og synspunkter med hverandre slik at vi alle lærer litt..

      Slett
  19. Flott innlegg!! Hilsen kollega (som ikke er reservasjonslege)

    SvarSlett
  20. Dette er det beste innlegget jeg har lest på lenge - og definitivt det beste i denne debatten! Jeg er glad du skrev det!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hyggelig at du fant det nyttig! Det motiverer til videre skriving..

      Slett
  21. Mange gode synspunkter.

    Det jeg lurer litt på er om det virkelig er lettere å henvise til kollegaen på nabokontoret enn til abort? Og hva slags signal sender det til de som er usikre? Om legen sier at de ikke ønsker å være en del av det, kan ikke det da tolkes som at det er galt?

    SvarSlett
    Svar
    1. Mange mener det er galt. Skal vi som borgere i et samfunn konsekvent vernes fra eventuelle motrøster? er det et poeng at kvinner som tar abort skal skånes fra vissheten om at ikke alle er enig i valget? (Merk at jeg her snakker om signalet som sendes ved bruk av reservasjonsmuligheten, ikke skrekkeksempler av leger som skjeller ut pasientene sine o.l.)

      Slett
    2. For reservasonslegen så er jo det å sette navnet sitt på selve aborthenvisningen å delta i abortgjerningen. Jeg tror at skremselsbilet som er skapt den siste tiden, der legen sitter moraliserende og sender pasienten på dør på jakt etter en lege som er villig til å hjelpe er så feil så feil. Det er klart at pasienten vil oppfatta legens "holdning" om man nå kaller det det, men det trenger ikke å bli moraliserende av den grunn.

      Slett
  22. Jeg fikk også litt følelse av at dette bør jeg synes er et bra tiltak når jeg leste om aksjonen på en blogg, men jeg klarte liksom ikke helt å overbevise meg selv om det. Her er det mange moralske og etiske hensyn å ta. Jeg tror også sidene av denne saken er mange flere enn det som kommer fram i media... Et vanskelig tema helt klart og jeg tror jeg befinner meg sånn midt i mellom synspunktmessig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg befinner meg nok også nærmere midten enn i ytterkanten. Som jeg sier i innlegget mitt så har jeg egentlig ikke landet på mitt standpunkt. Men jeg føler at debatten har sporet helt av i ensidig retning og med en mengde feil så jeg synes det måtte komme noe mer nyansert frem.

      Slett
  23. Så flott at du skriver dette! Jeg synes du er veldig nyansert og reflektert. Jeg ble ganske overrasket over alle blogginnleggene som gikk hardt ut mot reservasjonsretten, og tenkte at mange nok ikke visste så mye om helsevesenet og legeyrket. Heldigvis kommer du med et grundig og flott innspill for å nyansere debatten! Klem til deg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. Godt å høre at fler synes det er reflektert, for jeg synes debatten til nå har vært utrolig ensidig og også til del ført på faktafeil.

      Slett
  24. Tusen takk for at du deler dine reflekterte og nyanserte tanker! Jeg har anbefalt og lenket til innlegget ditt fra blogginnlegget mitt "Et frimodig forsvar for samvittighetsfriheten" som du finner her: http://stasunniva.blogspot.no/2013/10/skriv-brev-et-frimodig-forsvar-for.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!
      Takk tilbake til deg. Fint innlegg du hadde. Fint at vi er litt flere stemmer mot kampanjen.

      Slett
  25. Godt det ikke bare er meg. Jeg må tilstå at jeg ble temmelig opprørt da jeg oppdaget denne kampanjen. Makan til ensporet argumentasjon og mangel på konsekvenstenkning er det sjelden å se. Og skremmende mange kjøper det

    SvarSlett
    Svar
    1. Finner det også veldig skremmende da den kampanjen er ført på ensidig skremselsargumentasjon og også mye faktafeil.

      Slett
    2. og at kollega Nylander hiver seg på med samme type argumentasjon er direkte kvalmt. Hun falt et par hakk i min aktelse nå.

      Slett
    3. Huff, Nylander sank i min aktelse også, dessverre.:( Og det er ei dame jeg hadde MYE respekt for.

      Dette innlegget var godt, nyansert og reflektert. Takk!

      Slett
  26. Kloke ord, som vanlig, fra deg Laila.
    Jeg er i utgangspunktet enig med Susanne Kaluza, men syns det er veldig interessant å lese ditt perspektiv. Spesielt siden du er lege. Du vet hva du snakker om.
    Nå er det ikke sånn at en av dere har rett og en av dere har feil. Dere ønsker jo begge det beste for jentene som oppsøker lege i forbindelse med graviditet og evt. abort.
    Men jeg ble glad da jeg leste din fremstilling av leger som ønsker å reservere seg mot aborthenvisninger. Jeg har nemlig også sett for meg disse legene med pekefingeren hevet. Ingen ting er bedre enn om det er feil.


    SvarSlett
    Svar
    1. Det som gjør meg så trist med kampanjen er at den virker å mene at man med reservasjonsrett tar fra kvinner rett til abort. Det er jo en stor missforståelse og ikke saken i det hele tatt. Reservasjonsleger har både en etisk og en juridisk plikt til at abortsøkende kvinner får den hjelpen de trenger. De samarbeider med en annen lege om å gi denne hjelpen og jeg ser ikke at det kan være så forferdelig galt.
      Hyggelig at du finner innlegget mitt godt selv om du i utgangspunktet er "på den andre siden" Da har jeg fått til det jeg håpet på nemlig, å komme med fakta som kan opplyse folk til å bedre danne seg en mening.

      Slett
  27. Jeg har nettopp postet nesten samme innspill på en annen blogg også ( http://stasunniva.blogspot.no/2013/10/skriv-brev-et-frimodig-forsvar-for.html#comment-form ), men jeg vil gjerne høre ditt/andres innspill også. Ragnhild skriver: "Samvittighetsfriheten må bestå for at demokratiet skal bestå". Da lurer jeg på: Hvor skal grensen gå? Moral, etikk og samvittighet er en relativ og høyst individuell sak.

    De fleste av oss må nemlig HVER DAG (i yrkesmessig sammenheng) gjøre noe vi ikke liker, noe som strider mot vår samvittighet, noe vi helst ikke ville gjort - eller noe vi ville gjort på en annen måte. Leger står ikke i en særstilling her.

    Det samme gjelder advokaten som må forsvare drapsmannen eller den pedofile, det gjelder helsearbeideren som får opplysninger om sine pasienter som han/hun helst ville ønsket å gå til politiet med - og det gjelder barnevernsarbeideren som må gripe inn i en sak der det egentlig er mangelfulle opplysninger. Dette er bare noen eksempler. Likevel blir disse jobbene utført.

    Derfor lurer jeg på: Hvem har rett til å bestemme hvor "grensa" skal gå for hva vi kan tillate oss å gjøre og hva vi (av samvittighetsgrunner) kan nekte å gjøre i yrkessammenheng?

    Jeg personlig mener at et 12 uker gammelt foster IKKE kan sidestilles med et menneske. Fosteret er ikke levedyktig utenfor livmoren. Fosteret har potensiale til å BLI et menneske, det samme har sædcellene som "forsvinner i intet", for å si det litt flåsete. Jeg mener BESTEMT at et levende menneske (mor) uten tvil må ha forrang over et 12 uker gammelt foster, og at det å fjerne et 12 uker gammelt foster IKKE kan sidestilles med drap.

    Dette mener jeg antagelig like sterkt som reservasjonslegene mener at det å ta abort KAN sidestilles med drap

    For min del (i jobben som miljøarbeider) har jeg derimot store samvittighetskvaler ved å delta i behandlingen av pasienter som f.eks har begått kriminelle handlinger. Jeg ser på dette som mye mer etisk problematisk enn å ta abort før 12 uker, og jeg har vært i en slik situasjon opp til flere ganger. Skulle jeg av den grunn nekte å delta i behandlingen? Nei, jeg mener at jeg ikke kan det. Jeg må opptre profesjonelt og følge yrkesinstruksen, slik mine kollegaer gjør - selv om de også kjenner et ubehag ved å gjøre det.

    Er ikke demokratiet vårt også basert på at vi følger de lovene (inkludert de yrkesinstruksene) vi som samfunn i fellesskap (og via demokratiske valg) har blitt enige om at skal gjelde? Skal vi kunne velge fritt hvilke deler av et yrke vi ønsker å utføre, og hvilke deler vi ikke kan utføre av moralske, etiske eller samvittighetsmessige årsaker?

    Ja, det er mulig vi mister gode fastleger dersom reservasjonslegene tvinges til å ta abort. Men det er nå en gang slik (i alle yrker) at vi ikke kan skreddersy jobbinstruksen til hver enkelt. Dersom du nekter å oppholde deg i krigssoner, kan du ikke jobbe som utenriksjournalist. Men du kan fint jobbe som nyhetsjournalist i Norge. Dersom du ikke kan leve med deg selv ved å forsvare noen som har begått drap, blir du ikke forsvarsadvokat. Men du kan fint jobbe med menneskerettigheter. På samme måte: Dersom du har problemer med å henvise til assistert befruktining, skrive ut prevensjon eller henvise til abort, bør du kanskje ikke jobbe som fastlege eller gynekolog. Men du kan fint ha en rekke andre legejobber.

    Det å velge et yrke innebærer vel - for oss alle - å velge en "arbeidsinstruks" og en jobbsituasjon vi kan leve med i hverdagen?

    Marte

    SvarSlett
    Svar
    1. Spørsmålet her er vel akkurat det om hvordan vi definerer liv eller død. For reservasjnslegen, er det som du skriver et drap å ta livet av et foster før uke tolv. Jeg tenker grensa du etterlyser går akkurat der. Det å skulle "beordre" et menneske i lys av sin stilling til å være delaktig i å avslutte et liv.

      Jeg tenker at det er haugevis av ting en lege kommer oppi daglig som man ikke skal kunne reservere seg mot. Det være seg å behandle en kjent overgriper mot kjønnsykdommer, å sy handa på en du vet nettopp har banka kona si fordervet. Å gi omsorgsfull pleie til en pasient du vet har gjort livet til sine nermeste til et helvete. Disse tingen skal vi gjøre, og vi skal gjøre det profesjonelt. Men å ta en annet liv, der er en grense. Og det er denne grensen man må få lov å reservere seg mot.

      Reservasjonslegen har både en etisk og en jurdisk plikt til å gi nødvendig helsehjelp til sin pasient. Men som i andre tilfeller der man er nødt til å dra andre inn i behandlingen samarbeider reservasjonslegen med andre rundt disse spørsmålene. Jeg kan ikke se at det er å hidre kvinners rettigheter, ei heller er det å heve en moraliserende pekefinger. Det er å gi kvinnen den hjelp de trenger, men i et samarbeid med en annen lege.

      Slett
    2. tiltredes. Fastleger kan i liten grad reservere seg mot folk - og det ønsker de fleste av oss heller ikke.

      Slett
  28. (Og ikke minst: Å velge et yrke som vi på best mulig kan utføre "i godt samspill" med både kollegaer, pasienter, klienter og egen samvittighet?)

    Marte

    SvarSlett
  29. Endelig! Et saklig innlegg i denne, til tider, svært ukonstruktive debatten. Jeg trodde jeg var den eneste i hele Norge som reagerte på dette.. og er nå sjeleglad for at jeg tok feil. Å høre fakta og tanker fra en som selv er lege, var akkurat det som trengtes for å kjøle ned de brennheite innleggene med til tider svært respektløse vinklinger og ord. Jeg leste i et annet blogginnlegg (som det var henvist til i en kommentar ovenfor her..) at det er snakk om 16 leger som vil benytte seg av dette.. av.. ca 20000!? Ramaskrik over 0,08% stakkars leger som sliter med samvittighetskvaler.
    Nei jeg sier bare en ting, modige deg, du er fantastisk bak tastaturet, for ikke snakke om klok og reflektert.. Og modig!! :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Diaperdiva! Nå e vel det mer korrekte anslaget ca 200 av 5000 fastleger, men vi snakker fortsatt ikke om mengder. Og det er nettopp det at debatten har vært fullstendig ensidig, full av faktafeil og med provoserende, skremmende og hysterifremkallende retorikk som gjør meg så irritert. Men jeg orket ikke å gå inn på alle blogger for å forsøke å nyansere i kommentarfeltene, det blir rett og slett for overveldende så dermed et eget innlegg!

      Slett
  30. Takk for et flott og reflektert innlegg i en, til nå, noe ensporet og unyansert debatt. Fremstillingen av saken via ymse blogger fikk meg først til å oppfatte det som om vi var på vei tilbake til tiden før 1978. Forfriskende med et innlegg som ikke skriker om innskrenking av kvinners rett til selvbestemt abort, men som forklarer legens rett til å avstå fra handlinger som strider mot deres samvittighet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å se at innlegget mitt forstås slik jeg mente det skulle. At jeg har fått frem poengene på en god måte. Hyggelig med gode tilbakemeldinger som viser det!

      Slett
  31. Takk for et godt innlegg! Du skriver reflektert og med et faglig innhold som gjør det mer nyansert og lesverdig enn mange andre innspill.

    SvarSlett
  32. Du skriver godt og varmt om lege-pasient samtalen, og retten til å bli møtt med respekt og verdighet, også hos reservasjonsleger. Jeg skulle virkelig ønske verden var slik som du skisserer, og at alle leger var som deg. Som du skriver; kvinner i denne situasjonen er gjerne fortvilte, man står overfor kanskje sitt livs aller vanskeligste valg, man har mange tanker og er ekstremt sårbar.

    Mitt møte med fastlegen i den situasjonen ble ikke et godt møte. Jeg har sjeldent følt meg så liten og verdiløs som da jeg kom ut fra det legekontoret. Heldigvis møtte jeg fantastiske og omsorgsfulle sykepleiere på sykehuset.

    Det er mange gamle gubber der ute. Jeg skulle ønske alle leger var som deg. Men du vet gjerne allerede at det ikke er tilfelle?

    SvarSlett
    Svar
    1. Man har mange tanker og er ekstremt sårbar - så selv en velmenende fastlege kan oppfattes som noe annet enn det han eller hun mener å være? Men selvsagt fins det arrogante og helt uspiselige leger - men de blir neppe noe bedre om de blir tvunget til å gjøre ting de er helt imot? Mye bedre å legge til rette for en ordning som ivaretar pasientene på best mulig måte slik Laila har gjentatt mange ganger her :-)

      Slett
    2. Trist å høre at du hadde et slikt møte med fastlegen din. Slik skal det ikke være. Jeg tror imidlertid at disse "skrekklegene" finner du overalt og faktisk tror jeg at du finne flere av dem blant leger som ikke har reservert seg.
      Reservasjonslegene har både en etisk og en juridisk forpliktelse til å sørge for at kvinnen får oppfylt sine rettigheter. Og med handen på hjertet tror jeg at dette er en forpliktelse de tar meget alvorlig. De henviser pasienten til en annen lege ja, men jeg tror de gjør det på en mye mer skånsom og lite dømmende måte enn mange leger som ikke har reservert seg henviser til abort.
      Jeg vil tro, i alle fall ville jeg opplevd det slik selv, at å komme inn på et legekontor der legen uinteressert bare skrev henvisningen og var klar for neste pasient ville føltes vel så krenkende som å bli henvist til en annen lege av en som oppriktig er interessert i å høre din historie, kanskje ikke er enig i ditt valg, men allikevel viser deg respekt.

      Slett
  33. Laila, du skriver knakandes godt!
    Dette var et viktig innlegg fra en som vet hva hun snakker om. Jeg har ikke gjort meg opp en mening om hvorvidt jeg er for eller mot reservasjonsretten, men det var befriende å lese dette innlegget. Gjennomtenkt og velskrevet.
    Du er klok Laila.
    Takk for at du ikke "holdt munnen klokelig lukket"!
    Hege

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for veldig fine ord Hege! Klok vet jeg ikke, men jeg føler i allefall at jeg har nok erfaring til å nokså faktabasert mene at denne debatten ikke bare handler om kvinners rett til egen kropp... Den er så mye, mye større. Og som deg så har jeg egentlig ikke landet, selv om jeg ser at jeg fremstår som reservasjonslegenes store forsvarer for tiden..

      Slett
    2. Det er godt at du er villig til å gjøre dette, komme med tilleggsinfo og være en slags motvekt (selvom du ikke har tatt standpunkt) i en ensidig debatt (i bloggverdenen vel og merke). Meninger som en eller flere av "de store" bloggerne fronter, blir altfor ofte ukritisk tatt for god fisk, som dette tilfellet er et eksempel på.
      Jo, du er klok ;)

      Slett
  34. Tusen takk for et glimrende balansert og viktig innspill i debatten.

    Endelig noen som forteller at reservasjonsdebatten ikke er svart-hvit. Det er ikke så "enkelt" at reservasjonslegen er en fordømmende mørkemann. Kan vel så gjerne være en god dialogpartner som deler samme verdigrunnlag som for eksempel en pasient med samme trosoppfatning og etiske utfordringer rundt abortspørsmålet.

    Tusen takk igjen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å se at jeg får frem poengene mine. Har øvd meg på det siden "sytpeisinnlegget" der jeg ble noget missforstått.. :) Nei, debatten er ikke så enkel, den er langt fra sort-hvit og jeg blir så lei meg når innlegg etter innlegg tegner et bilde av reservasjonslegen som en gammel mann med pekefinger og moraliserende taler... Det er jo så himmelvidt langt fra sannheten..

      Slett
  35. Takk!! Skulle ønske din stemme også kom frem i ulike medier, ikke bare Kaluzas...

    SvarSlett
    Svar
    1. Kaluza er vel mer profesjonell og vet lettere hvordan man kommer frem. Men jeg har ikke forsøkt så hardt heller da. Vet at jeg er linket fra på Side 2 og at innlegget ligger som en Ytring på NRK.

      Slett
  36. Takk for at du nyanser tabloid overskriftene som hadde festet seg hos meg! Ett viktig innlegg i debatten og jeg er glad for at du bruker din røst.

    SvarSlett
  37. Dette innlegget var godt å lese Laila, jeg har hatt store problemer med å engasjere meg i denne debatten fordi de blogginnleggene jeg har lest har vært så lite nyansert. Noe som sjeldent har kommet frem er at en sak som oftest har tre sider - min, din og sannheten... Det synes jeg faktisk kom frem her - takk.

    SvarSlett
  38. Enig med også Camulen over. Vanskelig å heve stemmen, kanskje, når man blir "tatt" for å være likestillingsfiendtlig og bakstreversk om man har et annet syn på debatten enn den "politisk korrekte".

    Stå på!

    SvarSlett
  39. Veldig bra innlegg. Reflektert og viktig.

    SvarSlett